Tears for heroes drenched in rain

Jaja, så har det altså skjedd. Vår alles høyt elskede leder, Gunnar McManaman Moe, har returnert til sin fødeby. Det e med stor sorg og bunnløst savn at vi her i vesteuropas regnhovedstat må konstatere at vi ikkje kommer til å kunne glede oss over lille g sine fyllehistorie på ei god stund no. Eller ikkje førsthånds i allefall. Forvente jo selvfølgelig at posting-hyppigheta øke kraftig på dorelius no. Det syns æ dokker i fagre, gamle Tromsø skylde oss no.

Førr min egen del blir æ nok nødt til å sitte aleina på Fotballpuben fremover og drikke og snakke med mæ sjøl, eller isolere mæ aleina når æ e på fest. Finnes det nåkka tristere?

Shut up, Spalding!