I'm no superman...

Okei, da va man tilbake i Bergen, på godt og ont. Som alle sikkert har fådd med sæ, vant BKT volleyball-nm for herrer, og det måtte jo behørig feires. Arne og mæ sjøl, samt nyinnfløtta Stig bestemte oss tidli på kvelden førr at vi skulle bli full og ekkel, nåkka vi i ettertid har vedtatt at vi klarte til gangs. Trur nok det va like greit at det bare va oss tre på vorspiel.


-Åsså datt du på rævva?

En barmhjertig samaritan hadde vært snill nok til å sette igjen ei helflaske vodka 50%, og han Arne fant ut at det va en god idè å drikke rett fra flaska. Da går det gjerne sånn:















Apekatten Arne i fri utfoldelse

Etter mye tullprat og inntak av alkohol, satte tre friske, unge menn kursen mot byen for å snu den på hodet, e.l.


Tre fulle menn: Arne, Stig og yours truly

Vi begynte altså å drikke tidlig, rundt middagstid. Dermed va vi klar førr byen tidligere enn vanlig. Faktisk så mye tidligere at det ikkje va kommet nån ut enno. Det ubestridelige faktum at undertegnede på dette tidspunkt va litt småtrøtt etter to timers søvn på de to siste døgnan samt så full at han følte sæ litt som bjørnen i den lille bilen, førte til at byturen ubønnhørlig måtte avbrytes lenge før den kom ordentlig i gang førr min del.

Det va altså sengetid, men ikkje før æ hadde fådd kjefta på han Selim, en anna innflytter, førr å spille førr høy musikk, klokka va tross alt nesten kvart på ett, og forulempa dem æ kunne finne av Lisa sine venninne. Spesielt beklager til ho Silje.

Heldigvis hadde ikkje min tidlige tilbaketrekning satt en demper på resten av gjengen sin moro, nåkka grantreet i stua slo mæ som håndfast bevis på da æ, overraskanes kvikk og opplagt, sto opp i morges.

Dagen i dag har gådd med til å ligge bakfull på sofaen og drikke cola og se film, slik Guds intensjon va.