Storfint besøk

Det har vært ei trivelig helg, iallefall førr mæ som fikk besøk fra Tromsø. Frode, Martin, Gaute og Gunnar deltok på NSU sitt landsting her i Bergen, og vi rakk å ta nån pils i lag. Æ har ingen bilda, men det e vel heller ikkje nødvendig, da dokker som kjenne oss vet korsn vi ser ut på byen, bare at det altså va her i Bergen.

På lørdagen tok Gaute, æ og en overstadig berusa Gunnar, hvis mål med kvelden va å drepe samtlige delegata fra Oslo, turen til Finnigans, etter et kort besøk på det forferdelige kjøttmarkedet Mood. Her bestemte vi (i hvertfall æ) oss førr å være kjip mot nån kvinnfolk fra flekkefjord. Mene å huske at følgende avskjedsdialog blei utveksla mellom undertegnede og en av jenten, la oss førr all enkelhets skyld kalle ho Flekkefjordjente 1:
Æ: -Okei, men no må vi gå. Det va relativt koslig, Eva.
Flekkefjordjente 1: -Eg heite ikkje Eva.
Æ: -Sorry, Linn, da.
Flekkefjordjente 1: -Ikkje i nærheita engong.
Æ: -Ok bye bye!
Flekkefjorsjente 1: -Kanskje me snakkast
Æ: -Nei, vi sees nok aldri igjen. Hademmm!

Klasse der, altså. Til slutt en gladmelding: Æ mista både spøkelses- og Gla-i-livet-refleksen min på byen samme kveld. Hei, vent no. Det va ikkje ei gladmelding i det hele tatt! Buhuuu! Heldivis har æ fortsatt Mørkeredd-refleksbåndet som ho Lisa (love you) ga mæ. Såvidt æ har forstått e det ikkje tøft å være død.