home again

Da va man endelig hjemme i Tromsø igjen etter diverse utfarting hit og dit i det siste. Hjemkomsten blei som sæ hør og bør feira med pils på blå samt påfølgende nachspiel i Campen, kor all alkoholen tilhørende Geir-Arne blei konsumert etter at han sjøl hadde tatt kvelden. Som sæ hør og bør.

Store dela av forrige uke blei tilbrakt på E6 i vår gamle, ærverdige saab '86. Den skulle transporteres til Oslo og overtas av min bestefar som i tillegg fyllte 80 førr kun kort tid sia. Veien ned va lang og tidvis kjedelig, men etter å ha ligget og slura bak to tyske campingbila i to mil, blei æ så glad når æ slapp forbi at æ kjørte litt fort. Nærmere bestemt 101 km/t i ei 80-sone. Dette oppdaga tilfeldigvis nån trivelige betjenta tilhørende politiets utrykningspatrulje. Dem blei imponert over at æ klarte å få den gamle holken opp i slike hastigheta, og belønna mæ med en bot på nesten fem tusen kjappe. Dermed gikk tilbakebetalinga på skatten rett tilbake på statens konto igjen.

Utover det har æ erfart at det nærmeste æ kommer en tolkning av det som må være Helvete, e å ligge bak en tysk bobil som kose sæ midt på veien i 55 km/t mens sola steike, man e pissetrengt og sulten, og radioen spyr ut Marit Larsen sin "Under the suface" førr trettifjerde gang den dagen. Ellers e det greit å kjøre rundt i Norge. Åja, til den røde Toyota Starlet-en som fant det førr godt å kjøre i 60 i 90-sona sør førr Fauske med 20 bila på slep: Reis til det overnevnte Helvete!

80-års dagen til min bestefar forløp uten de store skandalan, det nærmeste man kom va da bestefadern skulle hente whiskey til favorittbarnebarnet (=yours truly) kl. tre om natta og snubla litt i trappa. Ellers god stemning. Blir fint å tilbringe sommern i Tromsø, sjøl om æ nok må se mæ om etter en jobb førr å finansiere mine hastighetsrelaterte utskeielsa. Fuck the Police og fred ut.