Nothing can go wrong now!

Status quo?

2010-03-16T14:41:00.002+01:00

Førr nøyaktig fire år sia gjorde æ opp status her på bloggen. Det va nok litt overdrevent negativt, men ei grei oppsummering av min daværende livssituasjon. Så her e en oppdatert versjon, punkt førr punkt:

-Æ e no blitt 27 år gammel(!).
-Ingen studia å gi faen i førr tida, men masse studielån og egentlig minimalt å vise til (bachelorgrad i kunstvitenskap).
-Fast jobb i Bybanen i Bergen, foreløpig som kontormedarbeider og konsulent. Etterhvert vil stillinga utvides til testkjører, vognfører og eventuelt instruktør.
-Fortsatt singel.
-Har vel begynt å eliminere nån alternativa i forhold til ka æ skal bli når æ blir stor. Har jo såvidt begynt i min første ordentlige voksenjobb, og forhåpentligvis kan æ bruke den kompetansen og erfaringa æ opparbeide mæ her til å utvikle mæ videre. Har liksom ikkje planlagt å fortsatt kjøre sporvogn om 30 år.
-Feste kanskje ikkje like hardt som man kan få inntrykk av at man gjorde en gang, og føle æ har god kontroll over mitt forbruk.
-Økonomisk går det helt greit.
-Står opp klokka 0700 hver dag. Ikkje i helgen, da.

Alt i alt notere æ mæ en viss fremgang over disse åran, livet e ikkje så ille. Just don't forget to dance!

Forever young

2010-03-15T10:51:00.006+01:00

Æ tenkte æ skulle prøve å ta opp igjen hansken her på bloggen, etter å ha lest igjennom gamle innlegg. Det va koselig lesning og artige inntrykk som det e fint å ha førr ettertida. No har det gått ei stund, og mye har skjedd sia sist. Æ e altså tilbake i Bergen, og helga som gikk fortjene absolutt en gjennomgang her.

Fredagen spilte The Navigators konsert på Kvarteret, og det va jo trivelig. Nedlagte Ricochets va visst ute av stand til å spille en konsert til under fem på terningen, og mye tyde på at dette nye bandet ikkje ligg langt etter i så måte. Bra kveld altså.

På lørdag sto æ relativt tidlig opp og stakk ut lamme han Stig førr å prøvekjøre miljøvennlige bila. Vi konkluderte med at Honda sin Insight blir litt førr daff, mens norske Buddy va en herlig kjøreopplevelse.

Vrooom

Det va akkurat som å kjøre sånne kræsjebila på tivoli. Artig førr ungan.

På kvelden varta Fruktbar opp med Guilty Pleasures, et herlig konsept kor dem spille "låtene du hater å elske". Etter mange gode drinka, en hel del allsang, overdreven bruk av congas forma som frukt, samt dansanes svartmetallera, bar det på nachspiel i et koselig kollektiv med enno flere drinka og god stemning. Svein, førr anledninga Bergens fulleste mann, varta opp med laks i pita til tross førr at han knapt klarte å stå på beinan. Æ imponerte med en heftig sing-along til "Bransjehora" og en eller anna stakkar sovna, så nån fant fram en tusj og tegna han i hele trynet. Han stakk dessverre av før han Bjørn rakk å ta bilde av shaminga. Deretter blei det gauling på gamle sviske, alt fra Neil Young til Roxette med nachspielgitar til sola sto opp.

Et så suksessfullt nachspiel e sjelden vare, og æ følte mæ som en 20-åring igjen. På søndag kompletterte en TIL-seier i serieåpninga en ganske så perfekt helg. Så får det heller være at man går inn i uka med søvnunderskudd og slak lommebok.

Har blogging blitt så retro at det nesten er trendy?

2008-11-12T18:55:00.003+01:00

Når jeg ble oppmerksom på fenomenet blogg, var dette selvsagt alt for sent og dertil helt malplassert. Hele konseptet var i rak nedoverbakke og mistet stadig tilhengere. Tida hadde gått fra Bloggen, litt på samme måte som tiden hadde gått i fra Mjøndalen Fotballklubb på 90-tallet, hvilket en journalist i tidsskriftet "Bladet Fotball" visste å lage en 4 siders artikkel / kronikk om på den tiden da magasinet ble tilsendt alle lisensbetalende fotballspillere i perioden rundt årtusenskiftet.

Når jeg nå sitter å snekrer på mitt første blogginnlegg på mange år, føler jeg meg nok litt som journalisten som skrev artikkelen "Har tida gått i fra Mjøndalen?". Han visste, som jeg vet nå, at ingen- selv ikke hans egen redaktør- kommer til å lide seg gjennom mengder med spalter om et tema som bare engasjerer en utdøende gruppe mennesker: Nostalgikerne, de som fakitsk var der når tida ikke hadde gått fra et liten drabantbylag med brune drakter.

Tiden gikk nemlig fra Mjøndalen, men nå har Mjøndalen fulgt en megetmenende sosiologsynsers oppfordring om å "ta tiden tilbake" og jaggu befinner ikke Mjøndalen seg fra og med neste sesong på allnorsk nivå.På samme måte mener jeg det nå er på tide at bloggen tar tiden tilbake og igjen engasjerer et sted mellom 5 og 7 lesere på landsbasis. Det er selvsagt en lang vei å gå før dette kan bli tilfellet. Men når stormen rundt fenomenet Facebook omsider er i ferd med å stilne, kan det hende at det nettopp er meldinger som leses av et pittelite knippe med mennesker som igjen er tingen.

2008-08-13T01:50:00.001+02:00

Fant et litt festlig innlegg fra presidenten for en supportergruppe som kaller seg "Medvinden":

""Som president (kun i medgang) må jeg nesten beklage at Medvinden tok litt av på Briskeby. Det er utrolig hva medgang kan gjøre med deg, og i ett øyeblikk bikket vi nesten over til å bli ekte supportere. Igjen... beklager! Tror det var sunt for alle parter at vi kom ned på jorda med tap i Fredrikstad. Medvindens medlemsmasse (som har økt kraftig på facebook) er i dag uenige om den videre veien.Mange har kommet med sinte utbrudd og vil melde seg ut i lys av motgangen i siste kamp - noe jeg både respekterer og beundrer! Som president mener jeg likevel at en 3. plass fremdeles betyr medgang, men vi fordømmer selvfølgelig gutans forrige innsats. Med ny seier til helga blir det imidlertid ny satsing med banner fra oss. Med tap blir det veldig stille! ""

Thunder down under

2008-07-27T08:21:00.001+02:00

Sitt inne og kose mæ med en voldsom storm utafor. You better run, you better take cover.

Vinter i juli

2008-07-25T09:28:00.002+02:00

Hey, da va æ på plass in a land down under, where women glow and men plunder, visstnok. Som nevnt har jo klimaet i Kina vært litt i overkant av min toleransegrense, så det va fint å komme ned hit til 15 grada. Om natta blir det kanskje litt i kjøligste laget ettersom at det e vinter på denne sia av kloden.

Min vert, Kristian, bor i en bydel av Sydney som hete Manly, etter de særdeles mandige innflytteran som slo sæ ned her. Leiligheta e stor og fin, med en 50-tommers HD-TV og en million kanala, ca. Æ føle den virkelig knytte stua sammen.

Vi har vært på kasino i Sydney city og det va kjempestas. Endte opp med å tape bare 20 dollar etter et par runda med Hold'em. Forøvrig deilig med store porsjona med slakta storfe og ost igjen. Alt i alt kose æ mæ her, men glede mæ til å komme hjem igjen. Planlegg en samleoppdatering med masse kjedelige turistbilda så snart æ kommer mæ hjem. Sees snart, dudes!

Beijingin'

2008-07-17T15:12:00.002+02:00

Kinas stolte hovedstad e minst like varm som Shanghai, men heldigvis ikkje like fuktig. I dag har ae besoekt Tian tan og Tian 'an Men, samt sett underlige tegnefilma paa et uforstaaelig spraak. Det va stort sett det ae hadde energi til.

Altsaa, Kina saa langt: Ankom Nanjing for noen daga sia, hang ut der med en del klassekamerata. Grei nok by, veldig varmt. Heiv mae saa paa et tog oestover til Shanghai. Her bodde ae altsaa ganske fasjonabelt (gjorde forsaavidt det i Nanjing ogsaa) og sentralt. Shanghai blir visst omtalt som Oestens Paris, saa det passe jo fint for en skarve Tromsoevaering. Trur ae klarte aa ploeye igjennom de mest umiddelbare turistattraksjonan der. Satse paa aa komme med en bildespesial etterhvert.

Vel, i morra har ae tenkt aa besoeke den forbudte by -ikkje saa forbudt lenger- og dagen etter det blir det forhaapentligvis en tur til Muren. Saa muligens en dag med shopping foer reisa fortsette soerover til Australia.

Lille Trond paa nye eventyr

2008-07-13T17:23:00.004+02:00

Hellowatch?

Som kanskje den ivrige leser av denne bloggen har faatt med sae, befinn ae mae no paa andre sia av jorda, naermere bestemt Shanghai, Kina. Huske foroevrig at ae paa et tidspunkt i barndommen hadde en serioes plan om aa grave et hull til Kina. Det rant nok ut i sanda...

So, yeah! Lenge sia sist no. Denne sommern har saa langt vaert usedvanlig rik paa opplevelsa. Det starta vel med Roskilde 08, der man fikk med sae et vell av gode konserta, fikk i sae store mengda maltbrygg, og ikkje fikk med sae teltet hjem. De fleste som va der va nok enig om at det va en fin tur, men man kjente det vel litt i beinan og i levra. Dermed hadde jo det mest fornuftige etter denne musikk- og pilsekstravagansaen vaert aa ta ei rolig uke hjemme paa sofaen.

Vel, dokkers unge og lovende helt fant heller ut at det riktige va aa tilbringe ei natt paa kastrups kolde gulve foer han dro hjem, pakka om, og satte snuta mot det fjerne Oesten. Og der e ae altsaa no. Paa et litt for fint og dyrt hotell all den tid ae e for lat til aa bytte. Salige gamle Astoria skal visstnok ha husa celebriteta som Albert Einstein og han som spilte Hovmesteren i "Grevinnen og hovmesteren". Og ae e helt sikker paa at ae saa han Chow-Yun Fat her tidligere i dag.

No kaste dem mae snart ut av internettbaren, saa ae maa runde av. Men kommer snart sterkt tilbake. I mellomtida: Think, Choose og heia TIL!

Ja, så sitter vi her igjen...

2008-04-22T15:23:00.002+02:00

Atter nån måneda har flydd forbi uten oppdateringe, men perioden har ikkje vært fullstendig hendelsesløs. Æ sitt førr øyeblikket på en klam og dårlig lufta datalab og ser ut på folket som ligg og slange sæ i det strålandes solskinnet. Burde selvfølgelig ha sittet på en klam og dårlig lufta lesesal all den tid eksamen kun e en snau måned unna, men æ syntes det va på tide med en oppdatering her. Skal prøve å komme tilbake til den nevnte ikkje fullstendig hendelsesløse perioden, men først en ny utgave av en gammel spalte: Kjendisa æ har hatt på trikken. Altså som har sittet på med trikken æ har kjørt. Her følge den foreløpige lista i kronologisk orden:

Sandra Lyng Haugen: Ex-idol m/store puppa
Viggo Hansen: NRK-programleder
Michael Krohn: Vokalist i ærverdige Raga Rockers
Freddy Dos Santos: Fotballspiller førr et av norges kjipeste lag
Christopher Nielsen: Norges beste tegneserieskaper

Right, det va det førr denne gang. Innestengt hilsen.

På 'an igjen

2008-01-15T13:14:00.000+01:00

Crikie! Et halvt år sia sist æ rabla ned nåkka her på bloggen. Ettersom at det helt sikkert ikkje e nån som sjekke lenger, kan æ skrive akkurat ka æ vil! No e det vel forresten det æ (og han Eivind) har gjort til no, men here goes...

Først og fremst en liten forklaring på manglanes oppdateringe fra denne kanten de siste månedan: Eh, kunne jo ha sagt at æ har vært nedlessa i skolearbeid, men det vet alle at ikkje stemme. Bortsett fra de siste to uken før eksamen i desember, da æ sjokkerte mæsjøl med en læringskurve som ikkje ligna grisen. Og det holdt. Såvidt. Jepp, første semester med kinesisk språk blei krona med en glimrende bestått på studentweb. Flaks at det ikkje va bokstavkaraktera.

Dermed e alles kjære evighetsstudent tilbake på Blindern og i full gang med et nytt semester. Første dag på lesesalen, og æ holdt ut i ganske nøyaktig 57 minutter. Og no sitt æ her på datalaben. Sånn kan det gå. Jaja, æ skal gjøre mitt beste fra no av førr å se til at trivialiteta fra mitt relativt begivenhetsløse liv atter finn sin vei hit til bloggen. Til neste gang: Tataaa.

Forresten: Godt nyttår, alle tre!

2007-12-03T00:29:00.000+01:00

Her går det unna!

The boy is back in town

2007-07-28T00:02:00.000+02:00

Jadda, godtfolk. Herved e bloggen atter oppe og går. Æ legg skylda førr det langvarige fraværet av oppdateringe ene og alene på vederstyggeligheta som e Facebook. Faen ta dette makkverket som konsumere tid, eksponere dæ førr folk du hadde glemt at du mislikte, lar dæ irritere dæ over stupide applications og ubrukelige quizzes, og ikkje minst pinlige fyllebilda som legges ut førr Gud og hvermanns åsyn. Pinlige fyllebilda va tidligere forbeholdt bloggsfæra, og med dette tar æ ansvar og skal prøve å la denne bloggen bli en aldri så liten motsats mot MyFace.

Sitt atter her på studenthybelen og tar mæ en rolig pils etter ei og ½ relativt hard uke. Man skal ha vært rimelig langt ute førr å ikkje ha fått med sæ at den fjerde årlige Buktafestivalen gikk av stabelen i Tromsø Rock City forrige helg. Alle snakke om været når det kommer til festivala, så æ skal nøye mæ med å konstatere at de aller aller fleste va enig om at det va en fin festival. Personlig blei æ meget positivt overraska over Waterboys, flirte godt med The Hives og koste mæ masse med Supergrass(sjøl om æ savna et par hits), Calexico og Iggy m.m. Ooog ikkje minst godt selskap fra de fleste landsdela.

Her e et par fotos eksklusivt førr bloggen. Not to be found on Facebook.

Trbngr

Arne Andreas storkosa sæ...

Jens Martin syns det va mediokert

Tore Kristian & ego va fornøyd så lenge det va pils

Velkommen tilbake neste år :)

Fiße!!!

2007-04-27T15:05:00.000+02:00

Syns det passa sæ med en dobbel-s. Jepp, æ har vært på konsert med Baby Woodrose igjen og konstaterte någet skuffa at vokalisten ikkje brølte dette synonymet før det kvinnelige kjønnsorgan på etter hver bidige låt, jfr Bukta '06. Han åpna faktisk med å be om unnskyldning på forhånd dersom nån blei støtt, men problemstillinga oppsto altså ikkje. Førr all del, når man kan skilte med en så tøff bart, e man jo unnskyld åkke som:

Konserten forøvrig sto vel til en sterk firer, og oppvarminga va ved slett ikkje ueffne Tsunami, kor kompis Tore Kristian traktere tromme.

Den siste tida har gått med til en hel del trikkekjøring, ikkje mye nytt der. I dag fikk vi kake fordi det e blitt fremma plana om trikkelinje til Fornebu, og det måtte liksom markeres.

Ho Torhild Skogsholm e forresten ganske kul.

Ellers har æ hjulpet Tor og Magnus med å sette opp masta på Tor sin båt, forhåpentligvis får æ bli med på litt seiling i løpet av sommern.

Det holdt på å gå skikkelig til helvete, men vi berga oss på et vis.

IBåt, komplett med mast

Utover det har æ (som vanlig) ikkje så mye å melde, sommern e her på sett og vis, æ e blakk og burde studere mer. Begynne som smått å glede mæ til bukta. Og å få lønn.

En hel masse vissvass for spesielt interesserte.

2007-04-19T18:00:00.000+02:00

Det skjer ikke så mye i livet for tiden, men forrige søndag hadde jeg en høyst sjelsettende opplevelse som jeg har lyst til å fortelle om.

Slik jeg ofte gjør på søndager, valgte jeg å bruke dagen på å gå meg over sjø og land. Det var en fin dag. Fuglene som allerede hadde rukket å komme sørfra sang av hjertens lyst og rett bortenfor lia, ved fjøsen til gamle Sjur, han som vi bare kalte Sjofel-Pål, for en rev og rasket over isen slik rever gjerne gjør på denne tiden av året.

Når jeg nå hadde gådd meg selv over sjø og land en periode, hendte det seg slik at jeg møtte på en gammel mann.
Han var ikke mye å se til. Fattig og stusselig, og med lørvete klær.
Jeg hadde mest lyst til å gå videre, for jeg hadde nemlig en hel del mer sjø og land jeg hadde tenkt til å gå meg over før det ble mørkt.

Men denne gamle mannen.. Han ville liksom ikke la meg passere. Han spurte så. Ja, han til og med sagde så. Og han ville så absloutt vite hvor jeg hørte vel hjemme.

Jeg skulle til å svare Tromsø for å bli ferdig med det hele , men så plutselig kom det til meg et vagt minne fra noe dypt inne i meg. Noe jeg ikke riktig kunne gripe tak i for det var bare så langt borte. Så alt for fjernt....
Kunne det tenkes at jeg likevel ikke hørte vel hjemme i Tromsø?
All spørringa og sagdinga til den gamle mannen hadde fått meg til å innse noe jeg liksom ikke visste hva var, noe bortenfor alt. Tanken på å gå meg noe mer over sjø og land denne kvelden, var nå ikke like aktuell.

Da var det som om noe grep tak i meg.
Jeg begynte å trampe. Trampe trampe tramp. Ikke visste jeg hvorfor og hva det var som gikk av meg, men jeg var liksom ikke tilstede, men hadde trampet en helt annen plass. Til et helt annet land. Et vakkert land. Rundt meg strømmet andre trampende mennesker til. Vi holdt hverandre i hendene og trampet sammen mens vi gikk rundt i ring. Etterhvert hadde vi blitt så mange at vi dannet flere ringer med trampende mennesker som gikk i paralelle sirkler, men i motsatt retning hvilket gjorde det hele om mulig enda vakrere. Jeg var hjemme. Jeg var hjemme.

Vi ropte i kor. " Jeg hører hjemme i trampeland!"
"I trampeland?" spurte den gamle mannen.
" I trampeland" svarte jeg. "Og alle vi som trampe kan, vi hører hjemme i Trampeland" ropte vi.
Det siste var selvsagt ikke helt riktig. Jeg kjenner en rekke mennesker som kan trampe, men som likefullt ikke hører hjemme i Trampeland, men hva gjorde vel det på en slik dag? Den vakreste av alle dager.

Minutter gikk, timer passerte og før jeg hadde vendt tilbake hadde det blitt kveld. Jeg skjønte nå at den gamle mannen var noe mer enn det jeg hadde trodd ved første øyekast. Han hadde lært meg noe om hvem jeg var. Hvor jeg hørte til. Hvor jeg hørte vel hjemme?

Han så på meg med et lurt smil før han sa: "Jeg er villig til å selge deg en ny mobiltelefon for bare 250 kr". "En slik helt grei nokiasak som fungerer til å ringe og sende tekstmeldinger med". Dette var i sannhet et menneske helt for seg selv, tenkte jeg. Han fortsatte: " Du får beholde ditt gamle nummer, men du må lage en helt ny kontaktliste, for den gamle er nå tapt for alltid"
Jeg visste ikke hva jeg skulle si så jeg bare så mot ham med et takknemlig blikk. Det siste han sa var: "Lov meg en ting kjære barn, lov meg at du ikke mister denne telefonen. Du har mistet så mange nå, og jeg vil nødig se deg miste en til". Så forsvant han.

Mens jeg gikk meg selv over sjø og land på vei hjem, kunne jeg høre en sang i det fjerne. Det var Sjur, han vi bare kalte Sjofel-Pål. "Jeg hører hjemme i hinkeland!" . "I hinkeland?, spurte en gammel mann" "I hinkeland", svarte Sjur, gråtkvalt av ren ekte lykke.
Sjur, han vi bare kalte Sjofel-Pål, var endelig kommet hjem.

Lille Trond kjører jernhest

2007-04-18T12:52:00.000+02:00

Jepp godtfolk, da har unge og lovende Ringvold påbegynt sin karriere som trikkefører. På mandag blei det håpefulle kullet med aspiranta kasta rett ut på sporveinettet med klamme neva på kontrollspaken til sporveiens flaggskip: SL-95.

Etter første tur kan æ trygt si at trikkeføring e en spennanes opplevelse. Det e en fin treighet i systemet som gjør at det ikkje alltid e like lett å beregne bremselengden. Når det e sagt, va det minst 20 cm klaring til taxien æ nesten moste etter å ha kjørt 300 meter. But not to worry, så godt som alt og alle har nemlig vikeplikt førr trikken, men om æ blir til å stå knallhardt på kravan e en anna sak. Hvis æ har forstått Newton rett, vil nemlig et legeme med en masse på ca. 80 tonn og ei toppfart på rundt 80 km/t lage vei i vellinga...

Ettersom opplæringa mi går mer eller mindre på heltid i tre måneda, tvers igjennom eksamenstida, lure kanskje nån av dokker på korsn æ mestre studia på samme tid? Æ kan forsikre dokker om at æ yte akkurat like mye no som før æ begynte på kurset: Sweet fuck all.

Gutan og trikk!

2007-04-10T16:10:00.000+02:00

Først og fremst må æ gratulere gutan med en knepen 1-0-seier over jævla 'enga. Tusen jævla takk førr minst 60 klamme minutta med hjertet langt oppi halsen før dommern endelig blåste. Det skal fan ikkje være enkelt å heie på TIL...

Ellers har æ nyss starta min opplæringsprosess fram mot sertifisering for manøvrering av 80 tonn tysk stål gjennom gaten i Oslo. Det starta ekstremt tidlig (0800) og sia æ har levd på Tokyo-tid de siste månedan, blei det tungt å stå opp.

Bedre blei ikkje saken av at kurset, i kjent kommunal stil, brukte syv tima på å gjennomgå stoff som med litt godvilje lett kunne vært gjennomgått på to. Men æ får betalt førr å sitte der å nikke, og dessuten va kaffen gratis. Skal komme tilbake med (forhåpentligvis) entusiastiske rapporta når æ engang får satt mæ bak spakan på en av disse blå jernlarvan. ¡Va, Douglas! ¡Es su cumpleaños! Eller nåkka sånt...

Trikken den går dit vi vil, direkte dit vi skal

2007-03-29T12:26:00.000+02:00

Æ våkna til en koselig telefon i dag morges, idet ei trivelig dame kunne ønske mæ velkommen som trikkeføreraspirant. Jippi! No må æ bare bestå en medisinsk test og gjennomføre et tre måneders kurs, så kanskje dem slepp mæ laus med en av disse:

-Trikken kan jo ikke gå uten skinner? -Joda! *Ding ding*

Livet uten mobil.

2007-03-23T01:22:00.000+01:00

Så skjedde det altså igjen. Mannen som har et like stort gjennomtrekk av mobiltelefoner som TIL skifter trenere, ble igjen en mobli fattigere. Denne gangen ikke på grunn av destruksjon som følge av innvielsesritualet ( "man tager simpelthen telefoniapparatet og slenger det i gulvet til det likefrem er umulig at få innretningen til at fungere efter sitt formål, for andre en dens eier som nu er den eneste der kænder apparatets hæmmeligheder)

Denne gangen fant en jævel det forenelig med sine moralske prinsipper å ganske enkelt forflytte mobilen over fra min eiendomssfære til sin egen eiendomssfære. Det hele på skikkelig lumpent vis.

Det viste seg altså å være en årsak til at det henger store plakater som advarer mot å la eiendeler ligge ubevoktet på universitetsområdet. Hvem skulle trodd noe slik?`

Ettersom jeg også manglet lader til en gammel Mr. Erikson Hr. Willum var så elskverdig å låne meg for en tid tilbake, har jeg dermed vært ute av tilgjengelighetens vannvidd i noen uker nå. Det hele fortonet seg nok litt som når Profeten Muhammed gikk til fjells, Jesus tok turen ut i ørkenen eller når Buddha gikk en tur ut fra slottet. De oppdaget at menneskets veldige eksistens sentrert rundt livets verdslige goder, forhindret oss i å se hva som ligger innenfor. Noe annet enn det materielle forbigående som du temmelig sikkert ikke får ta med deg til det neste rike, foruten den obligatoriske sekseren og en 5pk snus til å roe nervene.

Noe dypere. Noe...Noe...

På den annen side har jo tilgjengelighet visse fordeler. At min blodsbror Trond nok en gang skulle vandre byens gater har for meg vært hinsides all dimetral fornuft til det omsider ble kjent for meg at han hadde opperert bare et langt hjørnespark lenger bort.

Å komme drassende på hockey- løkka ti minutter før de andre gir seg, er et annet kjedelig symptom.

Jeg er dertil temmelig sikker på at jeg har gått glipp av følgende:

- John Cleese trengte noen tips til en ny Python- film og prøvde å ringe.
- Steinar Nilsen trengte en kyndig materialforvalter med sans for detaljer og bøttevis av positivt ladet energi og prøvde derfor å ringe.
-John Lennon trengte en ny bassist til oppstandelsen av The Beatles ( Ettersom det er usikkert om Paul lever)
- Egil Olsen og Nils Arne Eggen ringte ettersom de trengte en tredjemann til deres årlige erfaringsutveksling om sideforskyvning og myldring i gjennvinningsfasen.
- En fyr med navn Tor Roald Sildfjordnes ringte for å invitere til en 24 dagers ubetalt stilling som dekksgutt på en 2,5 fots sjark med kurs for yttersida og med besetning som teller 7 mann.
- Det ringte ei dame.
- Professor dr. juris Peter Lødrup ringte for en lengre diskusjon omkring problemområdet "lyst i kull og kjønn".

Det var det hele for denne gang. Heia TIL

How the west was won and where it got me

2007-03-19T15:37:00.000+01:00

Nån ganga slår det mæ at æ må være en ganske bra fyr i grunn. Sånn æ ser det, omgir bra folk sæ med andre bra folk, og æ har kommet til at æ kjenne utrolig mange utrolig bra folk rundt om i landet. Beklage emo-rantinga, e jo ikkje full engang, men helga har nok en gang vært fylt med gode opplevelsa og høyt alkoholinntak. Denne gangen i Bergen by. Det va bra å være tilbake...

Sissy Wish, Arne Andreas og Lisa

Amo stilte med en armfull tattooz

Turdus Musicus på Kvarteret lørdag

Ja... Arti va det no

Nach hos Arnes: Stig, Amo, Lisa og Marte

Ah, emo-Arne og emo-Trond

Altså nok en super weekend. Æ våkna på Oslo S kl. 06.30 i dag morges og kjente mæ lettere redusert. Lettere redusert e også min finansielle situasjon, så no e det nok på tide å skaffe sæ jobb. Ellers: Takk til alle som va med på å gjøre Bergen-turen minneverdig. Ah, fuck it: Takk til alle, punktum!

My Friends...

2007-03-13T00:26:00.000+01:00

Ville bare takke alle førr ei kjempearti uke hjemme i Tromsø, dokker veit kæm dokker e.
Lyngjennomgang av uka som va:

-Mandag: Billig pils på BlåRock
-Tirsdag: Pils og fotball på Kaos
-Onsdag: Pils og biljard på Driv
-Torsdag: Skitur. Pils og film lamme brodern
-Fredag: Turdus Musicus-konsert og pils på Blå. Guitar Hero-nach med gin/tonic.
-Lørdag: Bursdagsfest og bytur med vin og pils og Ratzeputz på Driv, Circa og BlåRock
-Søndag: Burger på BlåRock og pils hjemme.

I skrivende stund sitt æ atter på hybelen min og kose mæ med en pils som på mystisk vis har overlevd i kjøleskapet i over ei uke. Takk, Tromsø: I love you!

24 hour party people!

2007-02-25T14:41:00.000+01:00

Har æ brukt den overskrifta før? Nuvel, her e endeli bilda fra det hektiske utelivet i Christiania. Dessverre viste det sæ at yours truly har sneket sæ med på nesten samtlige av de over 400 bildan som blei tatt over de tre siste helgen. Det e bare å beklage. Forøvrig stor takk til Tamara som har tatt ansvar og dokumentert fyllekulen for ettertida. Her e et lite utvalg, presentert helt uten kronologi. Enjoy:

God stemning på Garage

Amo, Kjerstine, that guy og Ingrid

Gaute og æ og Tony Montana. Ingen pekefingra?

Nachspielstemning

Der va fingern, ja. Mæ, Avona og Stig på Verkstedet

Tore Kristian la inn et sterkt kandidatur til Fulleste Mann Noensinne den kvelden. Gaute skulle drepe han. Jaja.

DJ Amo styre! Bjørn fulgte opp med å søle øll

Tony passe på mens Annie snurre plate

Verkstedet. F.v: Stig, han som stjelte øl fra Bjørn og som Gaute skulle drepe, Bjørn, Gaute, Stine og Trine

Utkonkurrert av ei dukke! D'oh!

Vors hos Amo: Stine, Avona, Kjerstine og Trine

Haha, mmmskeptisk!

Kari, Amo og Ingrid på Garage? Eller Nylon...

Tamara och jag sjunger och dansar

You're wastin' your time; the boy's bad news

BEEEOOOOOOWWW!!!

Lykkeliten.

2007-02-17T23:12:00.000+01:00

Så blei vi jaggu onkel igjen.

Denne gangen ei lita niese som kom til verden sent fredag kveld og som nok gruer seg til hun skal bli større og onkel skal forklare henne om fordelene med soneorientert forsvar og spill på andrebevegelsen i kontringsfasen.

Nok en spiker, nok en dag...

2007-02-17T15:15:00.000+01:00

Førr nu e det vår her byen, og gatan e bar. Nesten, iallefall.

Da æ våkna på sofaen til amo og pigene i morges, noterte æ mæ kjapt et uvær av en skallebank, direkte relatert til mitt overdrevene forbruk (misbruk?) av alkohol, nikotin og andre tvilsomme substansa kvelden i forveien. Æ trur det skjer førr mye i den her byen. Iallefall va det konsert igjen, denne gang med Captain Murphy, nån svenske jyplinga som spelle rock. And how. Mükcet bra.

Æ lovde skarpe bilda fra forrige helg, men problemet e at bildebanken øke førr kvær helg, og Tamara, som skal distribuere nevnte bilda, jobbe kontinuerlig med å sette sammen en CD til undertegnede. Så om ikkje lenge skal æ poste en svær kompilasjon bilda av vakre menneska i kompromiterende, alkoholinduserte situasjona.

Dokker som kjenne mæ best, vet at æ har en hang til å tigge sigaretta etter et visst alkoholkonsum. Vanligvis e folk snill og nekte mæ slikt, jfr. mine instruksjona tidligere på kvelden, men når selveste Biff Malibu byr på Lucky Strikes fikk æ mæ ikkje til å takke nei. Party on, dudes.

This ain't Hollywood

2007-02-12T17:53:00.000+01:00

Da va en smått legendarisk helg overstått her i hovedstaden. Med besøk fra vest; Stig og Bjørn, samt en kjærkommen visitt fra svirrebror Gaute blei helga en ubetinga suksess. Vi har inntatt en hel del intoksikanter og generelt hatt en "blast". Æ legg ut nån kornate mobilbilda, og love å komme sterkere tilbake med ordentlige bilda seinere, det blei nemlig knipsa langt mer enn de fleste tydeligvis va klar over, og det e jo arti førr ettertida. Til slutt: Book Eagles of Death Metal til Bukta!

Amo klippa mæ kjempefint!

Hvilken konsert!

Lookin' good at Last Train

Kos på hotellet til Bjørn og Stig

Jesse "The Devil" Hughes: -This ain't Hollywood, this ain't London, it's fuckin' Oslo, Norway, baby. Fuckin' awesome!

Happytime i Christiania

2007-02-04T08:15:00.000+01:00

Det er grålysning og ikke en lyd i byen
og jeg er på vei hjem til en uoppredd seng
lille Oslo er en egen planet
alle gatene forskjellige land
hvert strøk en verdensdel og vi suser avgårde alle mann

Det va nødt til å komme, saint? Da er jeg trygg, da kan jeg sove godt, hele da'n!

Guide til suksessfull studieteknikk

2007-02-02T15:11:00.000+01:00

Punkt 1: Den suksessfulle student er ansvarsbevisst og strukturert. Derfor står han tidlig opp for å lese, selv på dager han ikke har forelesninger. Sett derfor vekkeklokken til å ringe ca. 0900.

Punkt 2: Når vekkerklokken så, ømt og forsiktig, river ham ut av den søte søvnen som kanskje bare har vart i tre, fire timer, ser den suksessfulle student seg bekvem med å iverksette slumrefunksjonen på vekkeklokken, gjerne med 6-7 minutters vekkeintervaller. Dette er akkurat nok til at han rekker å gli inn i en søvntilstand som lar ham drømme om f.eks. fisking av spekkhoggere med pilk før neste vekking.

Punkt 3: Idet slumrefunksjonen atter vekker studenten, er det i de fleste tilfeller fordelaktig å gjenta punkt 2 til det er på tide med punkt 4.

Punkt 4: Punkt 2 gjentas til dårlig samvittighet overvelder studenten, og han velter seg ut av sengen og inn i dusjen. Nå bør klokken være ca. 1400.

Punkt 5: Studenten setter seg ved PCen og surfer formålsløst på nettet i påvente av inspirasjon til innsats i behandling av pensum. Blogglesing/skriving og videoer av folk som faller og slår seg er å anbefale i så måte.

Punkt 6: Den unge, suksessfulle studenten innser at han ikke får utrettet noe fornuftig i dag, og legger seg resignert til å sove. Se punkt 1.

Se opp Oslo!

2007-02-01T01:56:00.000+01:00

Raske Gunnar, riktignok med en slags form for kollaps i ryggsektoren, og evig unge Eivind inntar førstkommende helg hovedstaden utelukkende i den hensikt å plage Trond og Harald i en slik utstrekning at de for ettertiden vil takke sin skaper for at de rømte isødet i Nord. Gunnar har riktignok funnet det mest hensiktmessig å ta et fly som går, hold dere fast, kl 06:50 fredag morgen, hvilket Eivind fant dirkete uforsvarlig ettersom det er omtrent på dette tidspunkt han legger seg for kvelden. Han har derfor i stedet valgt 10:20- avgangen fra Langnes. Så vil det vise seg hvilke av disse to flyene som må nødlande i Kirkenes.

Det faktum at Eivind har valgt 10:20 avgangen, finner han ikke videre bekymringsverdig, ettersom han venter å finne Gunnar sovende på et McDonalds ved ankomst.

Trond, Harald og dere andre frafalne Tromsøværinger, vær advart. Dette kan bli tøysete. ( Dvs, vi tar det rolig fredag og legger oss 23.00 og Søndag reiser vi, så Lørdagen må ikke bli for voldsom. Dessuten har vi noen samfunnsfaglekser vi må få gjort i uke 7, så vi holder oss til cola. Og jeg vil ikke ha høy musikk etter klokken 22.00, og dessuten tenker jeg å få noe ut av søndagen, feks en skitur i Nordmarka så ikke noe tull og fanteri. Hører du!?Rett i seng!! Og ta av deg den lua! )

God natt.

Bjølsen Dansemølle

2007-01-25T01:17:00.000+01:00

Jepp, folkens, da va unge og lovende Ringvold innfløtta i en mer anstendig bolig, nærmere bestemt Bjølsen studentby. Fortsatt et stykke unna byen, men uendelig mer delikat. Eget bad og reint kjøkken, yeah yeah. Sooooria moria! Happy days! I særdeles godt humør, no etter en aften med ypperlig musikk og billig øl på Blindern studentscene. Mitt nye favorittband e førr tida harmonica, et by:larm-band som tok mæ fullstendig på senga etter mye tull med staffasje og fancye lys og sminke. Spelle kan dem, og skape god stemning. Kudos til Kari som sto bak booking and such. Sånn ser det ut i min nye loveshack:

Og sånn va konserten, sånn ca:

Førr første gang trur æ at æ kom hjem fra konsert og lukta reinere enn da æ dro. En del av sceneshowet til pien inneholdt nemlig såpebobla i store mengda, och det var ju bra, det. Movin' on up now!

Mommy's allright, Daddy's allright, they just seem a little weird

2007-01-22T11:16:00.000+01:00

Gaaah! Klokka e bare nesten halv tolv, men æ har allerede vært på universitetet sia 0800. Det betyr at æ sto opp i min mørke og kjipe hybel på Bjerke kvart over syv førr å rekke forelesninga mi. 2600 år gamle dikt på kinesisk grytidlig en mandagsmorra kan være litt i overkant å ta inn førr de aller fleste.

Jaja, æ får ikkje gjort nåkka med timeplanen (bortsett fra eventuelt å skulke), men det kan se ut som om boligsituasjonen e i ferd med å endre sæ til det bedre, uten at det sier så mye...

I Oslo e det førr tida bikkjekaldt og faktisk litt sne. Nesten som å være hjemme, jo. Det e fortsatt like morsomt å kjøre T-bane og æ glede mæ til å få besøk etterhvert. Surrender, surrender, but don't give yourself away.

Lille Trond på store Blindern

2007-01-15T15:21:00.000+01:00

Hei igjen, godtfolk. Har drøyd litt med denne oppdateringa, av den enkle grunn at kjipingen som æ snylta gratis internett av på Bjerke, bestemte sæ førr å sikre det trådløse nettverket. Faen. Så no sitt æ på det lokale biblioteket og kose mæ. Greit å komme sæ ut av rommet til forandring. Det e ikkje til å legge skjul på at store dela av helga har gått med til spilling av FM 2007 og horisontal rekreasjonsaktivitet (i.e. søvn).

Men på fredagen va det klart førr pilsing, og det blei en strålende aften med påfølganes overnatting på gulvet hos AMO, Trine og Kari. Æ har konkludert med at min nåværende bosituasjon e uholdbar og skal sette krefta inn førr å forbedre den så fort som mulig. Hadde det bare ikkje vært sånt tiltak... Uansett, bildetid:

Vors m/Ingrid og Amo

Ingrid hadde faktisk pulesveis før vi gikk ut(!)

Amo dressed to kill

Kjerstine, Avona og Ingrid på Garage

Hæ? Ingen dame i kveld heller?

Sånn va det med det... Okei, her følge del tre i den episke sagaen Lille Trond på nye eventyr:

En ny uke e påbegynt, og æ mistrives stadig mer i mitt ringe bo på Bjerke. Uten internett har plassen mista det meste av sjarmen og det ligg jo som tidligere nevnt lysår unna byen, der alle de kule ungan heng. Det har i det siste dukka opp flere individa på felleskjøkkenet, folk æ mistenke førr å bo i samme korridor som mæ. Ikkje at æ tør å prate nå særlig med dem. Trur forresten dem e minst like skeptisk til mæ som æ e til dem. Til no har æ notert mæ tre individa: Kjell-Kristian som æ dele bad med, han e sjelden hjemme og tar ellers opp fag fra videregående. Det e alt æ vet førr no. I tillegg har æ møtt på to andre, en stor mørk kar som kokte sæ kakao i morges. Æ føle at vi e på nikk. Og ei veldig søt jente, også ho med mørk hudkompleksjon, type pakistansk-norsk. Kan man si det no? Trur iallefall ho va søt, med en gang ho så mæ, forsvant ho inn på rommet sitt og låste døra.

Sia sist har æ utforska Blindern nærmere, denne smeltedigel av viten, overflodshorn av kunnskap, osv...Min første reaksjon da æ tråtte inn på den ærverdige campus va: "Faen, så stort!" Og etter mye tråkking opp og ned mellom Niels Henrik Abels Hus, Frederikkebygningen og HF fremsto det hele bare enno større og mer kaotisk. Man e jo en enkel sjel fra nord som e vant til den lille samlinga med sjåa vi kalle UNN.

Æ merke at den her posten nærme sæ mettingspunktet førr unyttig informasjon, og dokker skjønne sikkert at æ ikkje har allverden å ta mæ til. Studian starte denne uka, så vi får se om det ikkje bedre sæ etterhvert. Lure forresten på om æ allerede har mista eksamensretten i et av emnan æ tenkte å ta, idet æ forsov mæ til infomøtet i morges. Hmm, vel, lykken står jo den kjekke bi. Send penga!

Oslo, 15.01.2007

Dag 2

2007-01-09T13:48:00.000+01:00

Æ våkna i dag morges med en lett bakrus og konstaterte fornøyd at æ hadde en vakker kvinne ved min side. Ved nærmere inspeksjon viste det sæ å være Anne-Marthe, som i all sin godhet hadde innlosjert mæ, all den tid vi måtte feire min ankomst i storbyen kvelden i forveien.

Æ våkna altså i den stilige leiligheta til Anne-Marthe, Kari og Trine. Disse flotte pikene sørga førr en finfin velkomst med masse øl, nåkka som resulterte i at æ mista sistebussen min hjem til Bjerke. Dermed va det nødvendig med en alternativ overnattingslokasjon, i dette tilfellet senga til Amo.

Seinere samme dag kom æ hjem til studentblokka på Bjerke og kunne for første gang betrakte denne i dagslys. Den ser sånn ut:

Stor og stygg altså, men det må æ pent leve med (i) ei stund fremover. I skarp kontrast har de nevnte jenten en sånn i taket på stua si:

Oslo, 09.01.07

Are the Kids allright? Is the city on fire?

2007-01-08T18:26:00.000+01:00

My name is Machine, the Machine of Oslo!
I've got the ticket, I know where to go
Oh! Machine go fast, never slow
Come on and ask me, I will tell you so
Oh! And now I'm pissin' like a river
But in the City it does not even show,
'Cause my name: Machine, Machine of Oslo
Fallin' down 'cause I can take the blow

Takk til Thulsa Doom, og no e det på tide med første avsnitt i serien Lille Trond på nye eventyr:

Oslo, dag 1

Har akkurat rekvirert nåkka som kan oppfattes som et slags krypinn langt unna allfarvei. Etter å ha drassa rundt på bagasje i hele dag, føles det faktisk ganske bra å slenge sæ ned på en seng uten sengetøy med en pils åpna med nøkkel (æ eie rett og slett ikkje så mye som en gaffel når det kommer til essensielle redskapa som kreves førr å opprettholde et minimum av livskvalitet. Note to self: ut og kjøpe bestikk og koppa snarest).

Mitt nyerverva husly ligg et kjapt kvarter med buss unna sentrum, en avstand som, i berusa tilstand, nok vil tilsvare halvanna time med rask gange. Tatt i betraktning at løypa i så fall ville gå gjennom et par lettere belasta nabolag, har æ foreløpig slått fra mæ tanken på å sjangle hjem fra byen. Får se korsn dette konseptet vil slå ut framover. Konseptet med å bo et stykke utfor sentrum, ikkje konseptet med å gå hjem. Det tør æ altså ikkje enno.

Ellers kan nevnes at æ dele bad med en person. Denne har enno tilgode å vise sitt åsyn på stedet, men skal æ dømme ut fra barbersakan, har vi med en mannsperson å gjøre. Kanskje ei hårate dame. Badet e i ok stand, men i gangen mellom romman har æ notert mæ en underlig aroma. Man vende sæ vel til det meste. Sånn her ser det ut der æ bor foreløpig:

Det va det fra storbyen i denne omgang, kommer tilbake så snart æ har mer å meddele.

Trond H. Ringvold, Oslo 08.01. det Herrens år 2007.

Flashbacks fra nyttårsfeiringa

2007-01-03T18:40:00.000+01:00

Som vanli va feiringa i Trollbakken en suksess: Mye drikke og bra folk= Happy time! Sjøl kasta æ inn håndkleet rundt 0830hrs inn i det nye året, men har hørt at folk holdt sæ noenlunde ved bevissthet til halv tolv. Her e nån kornate bilda som blei tatt i løpet av kvelden:

Mmm, fenalår...

Kooz

Og det blei seinere...

og seinere...

og seinere...

enda seinere...

og så blei det tidlig igjen.

Godt nytt år, alle sammen!

Happy X-mas!

2006-12-24T12:58:00.000+01:00

Jepp, folkens: Det blei jaggu jul i år også.

Jesus was born and so I get presents.
Thank you, Jesus, for being born.

Heia Norge!

2006-12-17T19:29:00.000+01:00

Ok, her vet jeg det hersker en rekke ulike oppfatninger. Personlig mener jeg imidlertid disse hanballmesterskapene i adventstida er knakende god Tv-underholdning. På sitt beste kan kampene være riktig så intense og dramatiske begivenheter.

Slik ble også tilfellet med dagens kamp, men Norge gikk seirende ut tross mangelen av lagets to største profiler. Det mener jeg er en stor idrettsprestasjon, og så får andre mene hva de vil.

Spesielt imponerende var hu Kari Mette på kanten. 9 mål på 9 forsøk smaker hakket bedre enn lagret sildemyrsost på en søndags ettermiddag. Marit Breivik imponerer meg også. Måten hun hånterer timeoutene på, sammenlignet med den hysteriske apekatta på motsatnderlaget, formelig oser det lederevner av.

Gratulerer Norge!!
Men jeg gleder meg veldig til fotballsesongen, bare så det er sagt.

Party hardy!

2006-12-10T22:01:00.000+01:00

Okei, som æ advarte om i forrige post, skal æ begynne å ta bilda i tide og utide med kameramobilen min, og her e resultatet av fredagens bravader. Vi skulle altså bare ut og ta en rolig pils, men like forbanna kom æ hjem halv ni om morran og møtte mamma i døra.

Da byen stengte, fant vi nemlig ut at det va en god idè og stjele masse øl fra bukta-styret førr så å dra til medblogger Eivinds residens førr inntagelse av pils og gammeldansk samt spilling av gitar og høylydt skråling. Og det va det jo.

Men som sæ hør og bør på et koslig nachspiel begynte jo ting å skli litt ut etterhvert som det blei seinere på morrakvisten og tommere i ølkassa:

Rett etter at dette bildet blei tatt, sovna han Øyvind, og da va det på tide å gå hjem. Seinere på dagen (lørdag) sto æ opp kl 1800 og stakk til byen førr å reparere. Den eneste Ruben Sosa feira nemlig 30-årsdag, og alle løkketalentan stilte opp førr å drikke sæ snydens til hans ære. Det blei nok en finfin tur ut og det va kanskje greit at den blei avslutta litt tidligere enn den ovennevnte. Dette va det eneste bildet æ tok igår:

-Skriv at alle va enig om at det va en fin tur ut! Skriv det!

Back to the future

2006-11-30T12:50:00.000+01:00

Hei igjen, alle pene og vellykka menneska. Dokker som kjenne mæ, vet at æ e litt av en nostalgiker, og skeptisk til nymotens fancy gizmoa. Æ va seint ute med å gå til anskaffelse av mobiltelefon, og når æ først så gjorde, beholdt æ samme rælet i fire år. Men no e altså framtida her, og æ har fått mæ en splitter ny kukofon. Med den kan æ ta bilda, så no e ingen trygg. I allefall ikkje frem til æ miste eller ødelegg den i fylla. Dessuten har æ joina myspace også, så alle oppfordres herved til å adde mæ som venn, sånn at det ser ut som om æ har en brei og omfattende omgangskrets.

-Uh, her? *klikk*

Sånn ser det forresten ut i hagen vårs no:

So much for a white X-mas :P

Og til slutt: Joda, æ har vært rimelig bakfull på jobb til tider, men dette va ikkje mæ. Honest injun!

Et småpent lite dikt.

2006-11-29T01:23:00.000+01:00

Som et tappert forsøk på å virke kulturelt oppdatert, legger jeg ut et lite dikt av Jacob Sande som jeg synes er ganske ok:

Jakob Sande ETTER EIN RANGEL
I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv,
trur eg.
Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv,
trur eg.
Eg skal aldri skråla visor meir i laddevinsrus,
men syngje åndelege songar på Zions bedehus,
trur eg.
Alle kvinnfolk som eg møter skal eg sky som berre fan,
trur eg,
og gå vyrdeleg forbi dei som ein nybakt kapellan,
trur eg.
Eg skal sitja som ein munk i ein misjonskone-ring,
og drikka kaffi medan drøset går om åndelege ting,
trur eg.

Det skal ingen meir få sjå meg når det lid til høgste natt,
trur eg,
koma ruslande på heimveg utan stivety og hatt,
trur eg. Eg skal leggja meg når grisen går til kvila i sitt bol,
og stå upp når hanen flaksar og gjel i morgonsol,
trur eg.

Ja, i morgon skal eg byrja på den gode veg, som sagt,
trur eg,
taka striden upp mot kjøtet og den heile develsmakt,
trur eg.
Men idag lyt det få vera, for eg er so spøkje tyrst
at eg mest må ha eit ølkrus til å læske meg på fyrst,
trur eg

Finnes det en kvinne?

2006-11-24T02:24:00.000+01:00

Tittelen på denne posten burde egentlig vært: Trond anmelder DeLillos '85-konsert. Men det ble ikke slik. Grunnen er ganske enkelt at undertegnede fortsatt er en smule oppspilt etter konsert med nevnte band. Så de som leite etter en objektiv analyse av kveldens begivenheter på driv, får se til helvete å leite videre.

Skjønt, æ føle vel egentlig at æ snakke på vegne av flere enn mæ sjøl når æ sier at konserten va noget bedre enn middelmådig. De to glade skribenter av bloggen du no sitt og les hadde vært så heldig og slumpa borti gratisbilletta til akk så nevnte show. Det morsomme va jo at opptil flere på quiz-laget langt på vei foretrakk pilsner fremfor DeLillos '85. Æ skal øyeblikkelig feie all tvil av banen, og si at pils e aldri ei dårlig løsning, men når det først kom til saken, måtte Eivind og undertegnede ta et slag førr laget og akseptere billetta istedet førr øll.

Og førr min del viste det sæ å bli et lykkelig valg. Gutta boys dro på med go'låte, dog uten å være innom hits som Neste sommer, Smak av honning og Kokken Tor.

Dette va heldigvis undertegnede forberedt på. DeLillos'85 tilsvare nemlig ikkje nødvendigvis gode gamle DeLillos (uten '85). Med andre ord: Dem spilte bare veldig gammelt og veldig nytt stoff. Og bra va det.

Sjøl om nån fulle idiota, som ikkje hadde gjort hjemmeleksa, blei ståanes å kauke på nevnte Kokken Tor, lot ikkje de brave musikeran sæ affisere. Ekstranummeran (det blei en del) kulminerte med en nydelig akustisk versjon, skrevet og fremført av en forøvrig glimrende Lars Beckstrøm, av 1984, en høydare.

Skreiv æ kumlimnerte? Mente selvfølgelig bygde opp til Finnes det en kvinne?, en av undertegnedes absolutte favorittlåte. Og salige Lars Lillo-Stenberg va tilogmed nådig nok til å slenge inn et par strofe fra Kokken Tor i outroen fra nevnte låt. Happy Time!

Etterpå gikk vi på blå og drakk oss full. I morra kommer til å bli en shite day!

Finnes det en kvinne?
En slik som jeg vil ha
Som kan gi meg små presanger
Og søte smil hver dag

He-hey. He-he-hey. He-he-he-he-he-heeeeeeyyyyyyyy

Friday I'm in love!

2006-11-17T14:08:00.000+01:00

Gud bedre kor deilig det va med helg no! Dette med fredagens ankomst hadde liksom ikkje den helt store betydninga førr mæ mens æ va student. Man sto jo sjelden opp før 12, og at det va helg betydde egentlig bare at man va programførrplikta til å drikke enda mer enn ellers i uka.

Men no e man jo ute i arbeidslivet i nesten full stilling, og det blir ubeskrivelig bra med en pause fra den livlige gjengen i 8nde klasse på Steinerskolen.

Partytime! Excellent! Og husk: She who is juicy, must be loosy-goosy.

And so I'm back from outer space

2006-11-13T19:36:00.000+01:00

Eller nå sånt. Whatever, tenkte det va på tide med ei kort oppdatering no som han Eivind har skrevet mer på ei uke enn æ har klart på over et år. Grunnen til at oppdateringan kommer med ujevne og store mellomrom, e jo ganske enkelt at det som vanlig ikkje skjer så mye i livet mitt. Ja, æ bor fortsatt hjemme hos ho mor. Ja, æ går fortsatt på stadige og fruktløse fyllekule. Ja, æ e fortsatt vanvittig single. Og nei, æ vet fortsatt ikkje ka æ skal bli når æ blir stor.

Utover det kan jo den finfine turen min til Bergen forrige helg nevnes. Jolly good time med gode venna og mye fyll. Og regn. Å, som æ savne det :) Har jo enno ikkje knødd mæ til å gå til anskaffelse av korkje digitalkamera eller mobiltlf med tilsvarende funksjon, så æ sitt ikkje på bilda av gildet. Men snart no skal æ være i stand til å dokumentere mine omgivelsa visuelt.

Uansett, dagan går no og Tromsø e jo fortsatt verdens beste plass, men: Man, livin' at home is such a drag! Jeg vil ut, jeg må ut, jeg skal ut og drikke meg full. Men ikkje førr full, for i morra må æ jobbe fra tidlig av. Huff!

Anyways, sjekk ut duden her, hvis det funke:

Gotta love it.

2006-11-10T17:42:00.000+01:00

Gaute, erobreren.

Folkens. Jeg har gjort meg noen dyrkjøpte erfaringer jeg gjerne vil dele med dere når vi nå står på trappene til en ny helg uten helt å vite hva som venter oss.
Mine erfaringer kan formuleres i tre universelle lover, eller bud om du vil, og lyder som følger:

1: Ikke legg kortet igjen i baren når Gaute befinner seg i samme lokale!

2: Ikke, under noen omstendighet, la mat ligge ubevoktet når Gaute befinner seg innenfor en radius på 200 meter!

3: En megakebab til 85 kr, er ikke merkbart større enn en høyst ordinær kebab til 70 kr!

Natt til søndag 5 November:

Lov nr 1:
Pass dere! Lørdag kveld foretok nemlig Gaute en reise i seg selv, og fant det i den forbindelse helt forenelig med sine etiske prinsipper å kjøpe Øl på min regning. Det hører riktignok med til historien at han fikk min tillatelse til dette, men nevnte tillatelse hadde nok mer karakter av tilgivelse, ettersom tøysevannet allerede var kjøpt da Gaute ba om lov. I ettertid spanderte jeg likegreit to øl til på Gaute, i det jeg måtte berømme ham for å ha klart å overbevise personalet om at mannen på bildet var ham selv.

Lov nr. 2
En trivelig kar på Driv valgte prisverdig nok å forære undertegnede en lekker baguette med seranoskinke og gode greier. Jeg må vedgå at jeg gledet meg villt og hemningsløst til å innta denne godbiten på vei hjem fra byen, men det skulle vise seg at en annen person i lokalet hadde helt andre planer med dette vesle stykket brød. Etter å ha vært på en kort befaring i baren, som ikke kan ha vart i mer enn et halvt minutt, kom jeg tilbake, en baguett fattigere og en lykkelig og mett Gaute rikere.

lov nr .3
Ettersom en sulten og fattig Gaute hadde vært så elskverdig å stjele mat fra undertegnede, fant jeg å måtte krone denne vakre kvelden med en aldri så liten kulinarisk henrykkelse på hjemveien. Valget falt på den eksotiske matopplevelsen Kebab med Thousand Island- dressing.
På menyen fantes også alternativet "Megakebab", men sulten som jeg var ba jeg ikke bare kebab- mannen lage en Megakebab, jeg ba han sågar sette ny personlig rekord i kebabstørrelse. Dette skulle kebabkongen ha 100 kr for. "En noe stiv pris" , tenkte jeg, "men til gjengjeld får jeg sikkert skikkelig valuta for mine sårt oppsparte". Mannen ved siden av bestilte en høyst ordinær kebab til 70 kr. " Hah sucker", tenkte jeg, " her må sikkert han gå sulten til sengs, mens jeg for usle 30 kr mer, formelig kan fråtse kebab til det tyter ut av øra på meg".

Til min forbauselse la kebabmannen to temmelig nøyaktig like store pitabrød i pressjernet. "Vel", tenkte jeg, " så blir sikkert mitt pitabrød fylt til randen, mens han må vandre slukøret og gråtkvalt hjem, med et stort tomt pitabrød mellom labbene".

Dette skulle imidlertid vise seg ikke å bli tilfellet. Kebaben jeg og min sidemann fikk, var så like i størrelse at det egentlig hadde vært meg knekkende likegyldig om sidemannen hadde fått min gigant-kebab, og jeg hans høyst ordinære sådanne. Når jeg rundet det gamle kunstmusèet og hadde kastet i meg jævelskapen, var jeg fortsatt sulten som etter fjorten dagers faste. Kebaben var med andre ord ikke så stor som jeg hadde håpet, men til gjengjeld smakte den ganske jævlig.

På dette tidspunkt er det Gaute slår på tråden. Kvinnemennesket han hadde slått følge med gjennom storgata viste seg nemlig å ha mannlig samboer, hvilket Gaute ikke visste å sette umåtelig stor pris på.

Dagen etter ble imidlertid litt triveligere enn dagen før, i det jeg fikk tekstmelding fra klientellet på Driv som kunne opplyse at de hadde belastet kortet mitt med to øl for mye. (Innrømmer at min første mistanke hadde falt på Gaute kvelden før, men han bedyret sin uskyld.) Kontoen min ville bli tilført kroner 84,- i løpet av få dager. Senere samme dag berget TIL tippeligakontrakten etter noen intense sluttminutter.
Det ordner seg som regel til slutt.

Slik går nu dagene.

Eivind

To uforglemmelige fotballkamper. G i begivenhetenes sentrum.

2006-11-09T00:29:00.000+01:00

Bjerkaker - Gyldenborg 3-2. Gunnar blir dagens mann.

Det var i disse dager da jeg og CC planla en slags ”battle of the titans”mellom Bjerkaker og Gyldenborg på Bjerkakers hjemmebane . Dette må ha vært i det herrens år 1994 og den gang hadde vi ikke flotte kunstgressbaner å boltre oss på. Å neidu. Vi måtte spille på den ovale sandkassa”Lærskolegrusen”, med humper og gresstuster både hist og her og en kjedelig nedoverbakke på søndre flanke. Dette skulle vise seg å bli en uforglemmelig fotballkveld(formiddag), med stjernespissen Gunnar i den absolutte hovedrollen. Lærerne Øystein, John og Agnar ( Christensen, for tiden hjelpetrener for TIL ), syntes dette var et strålende tiltak, og velsignet oss likegodt med fri til hele skolen. På denne måten kunne vi få noen tilskuere til kampen mente de, og jeg er dem evig takknemlig for nettopp det. Tilskuerantallet var på drøye 300, men alle innvolverte kan med hånden på Bibelen og what not, skrive under på at det føltes som over 50 000. Dommerne, de noe inhabile lærerne John og Øystein, måtte gang på gang stoppe kampen for å be tilskuerne trekke seg tilbake ettersom kantspillerne våre til tider måtte hoppe bukk over ekstatiske tilskuere. Stemningen var helt fantastisk, og det er slettes ikke noe jeg finner på.

Gyldenborg stilte med fremtidige A-lagsaspiranter på både TIL, TUIL og Skarp ( Helt sant. En av spillerne har faktisk spilt tippeligafotball), samt egen buss, fanklubb og matchende dresser (ikke helt sant). Selv hadde jeg og medcoach Robin rasket sammen det beste vi klarte å oppspore av fotballspillere i Bjerkakers rekker. Noen opplagte valg var dessverre skadet, deriblant Håkon ( når var han ikke skadet?), men vi endte opp med en brukbar gjeng, selv om ikke spillerne på Gyldenborg virket å ha videre tro på oss. Undertegnede sto i mål, Gaute spilte stopper, Solberg, Harald og Robin midtbane og i løpet av kampen fikk også fjerdeklassingene Einar og Eirik sjansen til å vise seg fram. På topp hadde jeg sett meg ut en kar fra B-klassen. Ikke hadde jeg sett fyren så ofte i aksjon, bortsett fra i kampene mellom A- og B-klassen, der vi ikke hadde nevneverdig respekt for fotballregler og gjerne kunne finne på å spille 38 mot 12. Like fullt hadde jeg tro på at denne utslepne diamanten ville gjøre seg som spiss. Og Josè, Nilsen, og Nordmark(eh..), ta dere en frisk reinlender alle tre. Dette skulle nemlig vise seg å bli tidenes genistrek av en fotballtrener noen sinne.

Det hele begynte ganske trasig for Bjerkakers utvalgte menn. Gyldenborg gikk tidlig opp i en komfortabel 2-0 ledelse, uten at undertegnede kunne lastes for noe særlig mer enn ett av disse målene. Bjerkakerlaget var slagent og vi så særdeles mørkt på hele vår ganske eksistens. 290 tilskuere likeså, bortsett fra et titalls herreløse fra egen skole med hang til Iskariot og sterkere stoffer, som for anledningen hadde valgt å holde med bortelaget.

Dette ville imidlertid ikke Gunnar ha noe av. Tre ganger blir han spilt i gjennom. Tre ganger plasserer han ballen kjølig i lengste hjørne for keeper. Vi kunne knapt tro det vi så. 290tilskuerne var elleville av begestring, mens de ti øvrige var som sunket i jorda. Det utrolige var et faktum. Det var bibelske tilstander. David hadde slått Goliat. Herregud så gøy det var.

Gaute gjorde sin livs kamp som stopper, midtbanegjengen gjorde et solid stykke grovarbeid og undertegnede fikk en firer på VG-børsen for sin innsats som keeper (hvis jeg ikke husker feil, hadde jeg en hel redning i løpet av kampen).

Men det var spesielt èn mann alle ville ha en bit av denne spesielle dagen. Vedkommende virket faktisk forbausende lite brydd over oppstyret rundt sin egen person og ryktene vil ha det til at han måtte skrive så mange autografer denne dagen at han fikk fravær de to neste skoletimene. I ettertid har han fortalt meg at dette kanskje er det største han noen sinne har opplevd med skoene på, og for undertegnede var dette heller ikke langt fra tilfellet.

Selv rakk jeg neste skoletime med glans. Det var heimkunnskap og jeg fikk pisket i hop en temmelig brillefin eggedosis. Læreren ble imidlertid ikke så veldig imponert, ettersom hun hardbarket hevdet at det var pannekaker vi skulle lage denne dagen, men dette er en helt annen historie…Etter kampen feiret vi med Øl, (sånn ca 6 år etterpå riktig nok. Den gang fikk vi knapt lov til å drikke Gøy-saft på skolen. )

Bjerkaker- Gyldenborg 4-1. G blir igjen dagens mann

Neste vår var det igjen duket for storoppgjør mellom Bjerkaker og Gyldenborg. Gyldenborgerne var temmelig revansjesugne må vite, og gutta fra Calcutta og Tromsøs beste vestkant ( Hansmarka, Mellomvegen osv) var ikke tunge å be. Denne dagen fikk vi ikke oppleve det samme trykket fra tribunen som sist, ettersom hele skolen, med unntak av sjette klasse, var på ekspedisjon en eller annen plass på Monkey Island. Hele sjette klasse fikk imidlertid med seg bataljen og i tillegg stilte Gyldenborgerne med egen borteseksjon. ( Helt sant).

På forhånd hadde jentene i de to gode naboklasser følt seg noe oversett ettersom de ikke fikk en tilsvarende kamp. Øystein, min store helt, slo imidlertid i bordet og predikerte at skulle jentene ha kamp, så fikk de dæsken peise meg ordne det selv. Da ble det jaggu stilt gitt.

Denne gangen hadde jeg og Robin desto færre spillere å plukke fra, grunnet nevnte utflukt. Vi landet på bortimot samme lag som sist, ikke overraskende med vår store profil i fri rolle på topp. Den eneste forandringen vi gjorde var at Tor Anders havnet mellom stengene, mens undertegnede skulle bekle rollen som et slags vandrende midtbaneanker i posisjon foran sindige Gaute Babb i vant stopperrolle. Tar jeg ikke feil fikk Mats rollen som propell denne dagen. Håkon ( fortsatt skadet) fikk ansvar for innbyttene, men da han i pausen ville bytte ut det stadig vandrende midtbaneankeret (undertegnede for de som tvilte), ble han umiddelbart avskjediget fra sin post. Christian F, som hadde varmet opp og var klar til å komme inn, ville slettes ikke vite av meg de påfølgende dagene.

Igjen fikk vestkantgjengen fra det glade Bjerkaker et belastende utgangspunkt. Gyldenborg tok oppskriftsmessig ledelsen 1-0, og igjen følte vi at våre dager var talte. Men igjen ville en viss gylden lugg ha et helt annet eventyr skrevet inn i historiebøkene. På stort sett samme vis som ved forrige korsveg, plasserte han ballen presist i lengste hjørne som om det var den mest opplagte sak i verden. Vi gikk til pause på 1-1.

I mellomtiden hadde Rune pigget hjem og hentet en flaske saft som vi delte broderlig ( 60-20-10-5-5-0) mellom oss. Hva det var han hadde hatt i disse dråpene vites ikke. Andre omgang var nemlig intet mindre enn en maktdemonstrasjon. Gaute Babb var igjen bunnsolid som stopper. Solberg,Harald Barnes, Mats og Robin var konger på midtbanen. Tor Anders reddet det som kom og selv minnes jeg i hvertfall at jeg sprang det jeg var kar om (hvilket jeg tror jeg kan takke 60% av saftflaska til Rune for).

Men tungen på vektskålen skulle altså igjen vise seg å bli denne spydspissen vi hadde. Før kampen var over hadde han like greit banket inn nummer to og tre, og den dag i dag står han bokført med seks av totalt syv scoringer for Bjerkakers fotballakademi. Hvem som scoret det siste målet får det bli opp til andre å fundere på.

Eller vent! Jaggu kom jeg ikke på det også.. Det forløp seg nemlig som følger: En medspiller passer inn foran mål forbi en utmanøvrert motstander- keeper, og på bakerste stolpe dukker ingen andre enn det vandrende midtbaneanker opp. Fra rundt regnet en halv meter og på kliss åpent mål, banket jeg likegodt ballen i tverrliger og ned (bare for å være på den sikre siden). Etterpå var det stemmer i hodet mitt som befalte meg å feire målet med en klassisk flyger, hvilket skulle påføre meg en del smerter ettersom underlaget stort sett besto i grus og stein samt en diger trestokk jeg presterte å dra med meg i gledesrusen. Feiringen fikk for øvrig ikke helt den responsen jeg hadde sett for meg,(tror det var en person som feiret sammen med meg) uten at jeg skal la det bli noe tema. Igjen hadde vi slått Gyldenborg, denne gangen 4-1, og igjen ble Gunnars bravader ett hett samtaleemne på fotballpuber rundt om i det ganske land.

I ettertid fikk jeg høre rykter om at suksessen nok hadde gått en anelse til hodet på Gunnar. Det kan faktisk utarte seg i en heller uheldig retning når unge spillere slår igjennom uten å helt være rede for å takle det voldsomme mediekjøret. En kompis kunne nemlig berette at Gunnar hadde uttalt at undertegnedes mål var av den enkle sorten, mens hans egne fulltreffere var resultatet av store enkeltmannsprestasjoner.Vel, ham om det.

Tar jeg ikke feil, blir nok en viss lysluggs fremtidige barnebarn offer for stadige påminnelser om to helt spesielle fotballkamper fra barneskolens glade dager.

Eivind

Introduksjon

2006-11-09T00:18:00.000+01:00

Venner.
Det er med en aldri så liten dose medlidenhet jeg med dette vil meddele at jeg komer til å poste litt på denne siden i tiden som kommer. Ettersom innehaveren tryglet og ba, og gav meg slik et sårt bedende blikk som bare han kan, kunne jeg ikke annet enn å si ja. (Jadda)

Siden jeg mer enn noe er bevandret i uvesentlighetenes underfundige univers, anbefales dokumenene ikke gjengitt i hjemmeeksamener på 3.avdeling rakettforskning.

Vi innleder festlighetene med et aldri så lite referat fra to fotballdyster utkjempet under barneskolens lykkelige dager. En ikke ukjent person, skulle her vise seg å havne i begivenhetenes sentrum.

gutan våres!

2006-09-25T16:22:00.000+02:00

Jepp, så va atter vintern over oss her nord, det nærme sæ jo tross alt slutten av september. Men ka gjør vel litt snekov når gutan vaint? Sitt her og hangle litt etter ei tredagersfylle, og e fortsatt delvis døv etter en finfin konsert med verdens beste dårlige band: Dead Moon.

Samtlige i bandet ser ut som om dem har festa med Keith Richards i alle år og litt til, og dem lar sæ ikkje bremse av småsure gitara eller at bassisten miste stemmen halvveis i konserten. Trivelig kveld, med andre ord.

Så førr å oppsummere: Æ e bakfull, tunghørt, litt frosten, men fremførr alt i godt humør og klar til å starte på ei ny uke med dagdriving.

I did nothing today and I still got paid!

2006-09-21T11:59:00.000+02:00

Av og til e det ikkje så verst å være vikar på Steinerskolen. I dag tjente æ gode penga på å gå rundt i en halvtime og se på at en gjeng tredjeklassinga herja i skolegården. Det eneste æ skulle gjøre, va å passe på at ingen slo sæ ihjel. Og sia den lille gutten som fikk et mursteinstårn over sæ overlevde, må man vel kunne si at æ gjorde jobben.

De siste to uken har æ jobba som tysklærer(!) på Steinerskolen. Planen min det her semesteret va jo egentlig å få sæ en noenlunde fast jobb iallefall frem til jul, men æ e såpass ettertrakta på skolen at det e vanskelig å ta sæ bryet med å søke en anna jobb. Som Oasis sier det i låta Cigarettes and alcohol: Is it worth the aggravation to find yourself a job when there's nothing worth working for?

Tross begrensa tyskkunnskapa og fullstendig fraværende pedagogiske evna, har mitt vikariat foregått mer eller mindre smertefritt. Den største nedturen va uten tvil da 8nde klasse tynte mæ maksimalt da dem fikk høre at æ e 24 år gammel, har ingen fast jobb eller de beste fremtidsutsiktan og bor hos min mor. Ingenting ødelegg dagen som en 13åring som sier: -Ka skal du egentlig gjøre med livet ditt?

Fuck knows.

Old man, look at my life

2006-09-12T15:03:00.000+02:00

Twenty-four and there's so much more.

Tenkte det va på tide med en oppdatering på bloggen, men sia det neppe e nån som les den lenger, og det strengt tatt ikkje har skjedd nåkka nytt, e det vel liten vits. Men æ kjede mæ så æ kan jo klage litt over at æ blitt eldre sia sist.

Tja, det va vel det. And I'm gettin old...

Weather report # 113

2006-07-15T03:31:00.000+02:00

Faen! Skal det her liksom være sommer?!? Hvis det e sånn det skal være, så endre æ herved mitt standpunkt i forhold til global oppvarming til: Mot.

home again

2006-06-27T15:17:00.000+02:00

Da va man endelig hjemme i Tromsø igjen etter diverse utfarting hit og dit i det siste. Hjemkomsten blei som sæ hør og bør feira med pils på blå samt påfølgende nachspiel i Campen, kor all alkoholen tilhørende Geir-Arne blei konsumert etter at han sjøl hadde tatt kvelden. Som sæ hør og bør.

Store dela av forrige uke blei tilbrakt på E6 i vår gamle, ærverdige saab '86. Den skulle transporteres til Oslo og overtas av min bestefar som i tillegg fyllte 80 førr kun kort tid sia. Veien ned va lang og tidvis kjedelig, men etter å ha ligget og slura bak to tyske campingbila i to mil, blei æ så glad når æ slapp forbi at æ kjørte litt fort. Nærmere bestemt 101 km/t i ei 80-sone. Dette oppdaga tilfeldigvis nån trivelige betjenta tilhørende politiets utrykningspatrulje. Dem blei imponert over at æ klarte å få den gamle holken opp i slike hastigheta, og belønna mæ med en bot på nesten fem tusen kjappe. Dermed gikk tilbakebetalinga på skatten rett tilbake på statens konto igjen.

Utover det har æ erfart at det nærmeste æ kommer en tolkning av det som må være Helvete, e å ligge bak en tysk bobil som kose sæ midt på veien i 55 km/t mens sola steike, man e pissetrengt og sulten, og radioen spyr ut Marit Larsen sin "Under the suface" førr trettifjerde gang den dagen. Ellers e det greit å kjøre rundt i Norge. Åja, til den røde Toyota Starlet-en som fant det førr godt å kjøre i 60 i 90-sona sør førr Fauske med 20 bila på slep: Reis til det overnevnte Helvete!

80-års dagen til min bestefar forløp uten de store skandalan, det nærmeste man kom va da bestefadern skulle hente whiskey til favorittbarnebarnet (=yours truly) kl. tre om natta og snubla litt i trappa. Ellers god stemning. Blir fint å tilbringe sommern i Tromsø, sjøl om æ nok må se mæ om etter en jobb førr å finansiere mine hastighetsrelaterte utskeielsa. Fuck the Police og fred ut.

Kjenner at det er sånn kribleri...

2006-06-16T04:40:00.000+02:00

Hmpf, har reisesommerfugla i magen og får ikkje sove. Det e vel best oppdatere bloggen no klokka halv fem om morran. Har stressa rundt i hele dag og kommer til å stresse i morra med å finne nån som kan ta over rommet mitt her i Bergen, samtidig som æ lure på ka pokker æ skal gjøre med senga mi. Æ lå forresten og halvsov førr litt sia, da æ våkna av nån underlige lyda. Heldigvis va det bare naboen som spydde ut av vinduet sitt i tredje etasje. God natt, alle.

Guta på tur!

2006-06-12T00:00:00.000+02:00

Denne helga viste moder natur sæ fra si aller beste side her på vestlandet, og besøket på gården til snart-eks-samboer Arne Andreas ble derfor en formidabel suksess. Stig og undertegnede blei invitert med til Masfjorden og med to kasse øl i bagasjen satte vi kursen nordover på fredags kveld. Sia den gang har vi solt oss, drukket øl, fiska, bært plank, jaga sau, opplevd kalvedans, grilla, bada, drukke oss full på tsjekkisk himkok, flirt masse, kasta frisbee og generelt levd livet. Og alle var semde om at det hadde vore ein gild tur.

Ordne garnvaset

Stig e skeptisk til fangsten (2 lyr og 1 sei)

Æ skremme ingen med slapp holdning og farge type hvit antikk

Lounging på gardstunet

Æ stille korrekt antrukket i redningsvest på jakt etter grillplass i den vakre vestlandsskjærgården

Heile skokken: Ego, Marianne, Olav, Stig, Bjørn og Karen Margrethe

Wish you were here.

Suser avgårde alle mann

2006-06-03T19:22:00.000+02:00

Ja så sitter jeg her igjen, bakfull (full?) og jævlig men litt fornøyd også. Fornøyd fordi æ har levert en semesteroppgave æ ikkje skamme mæ over og generelt fordi æ overlevde blåturen med Hulen, en orgie i fyll og grillmat på en gudsforlatt plass utfor Voss et sted. Kalaset begynte med nån kjappe pils på Hulen i tretida i går formiddag og fortsatte med ølling på bussen på vei ut.

Æ klarte å miste mobiltelefonen min, den trofaste gamle 3330-en med tigerdeksel, og det va jo litt kjipt. Ellers mista æ tre tima av livet mitt, en ærlig blackout, og oppdaga plutselig at klokka va halv elleve i dag morges. Æ gikk rundt uten sko i to tima fordi æ ikkje huska kor æ hadde satt dem fra mæ. Det viste sæ at dem sto på rommet til dama med piercing i tunga som æ klinte med kvelden i forveien, men koffør skoan sto der kommer jag altså inte i håg. Ikkje huske æ ka dama het heller, selvfølgelig.

Dagen i dag har gått ut på å innta øl, cola og bacon i den rekkefølga, og seinere har æ tenkt å innta enda mer øl når vi tømme hodets tanker på Hulen i kveld. Det e forøvrig en dårlig idè å prøve å dempe et egg som en fotball når man miste det grunna skjelvanes fyllehender. Etter det så æ Terkel i knipe, en herlig film, før æ gikk og la mæ. De siste par timan har æ tilbrakt i senga mens æ har hørt på DeLillos med en underlig følelse av at alt e laaaangt unna og veldig stort og veldig lite på samme tid, mens æ har vært litt redd førr å dø. Men det skal selvfølgelig mer til førr å knekke en som e så seig som mæ.

Ellers e det fyll og hor og onani i storbyen som vanlig. Og gamle er gamle og unge er unge og jeg er en hyggelig fyr.

Hei du feite mann, du kan da ikke bare gå!

Mmmm, skeptisk...

Sleep delays my life (get up, get up)

2006-05-24T11:47:00.000+02:00

Nok en gang ser verden bevis på min uovertrufne udugelighet som student. Vi e inne i siste uka før semesteroppgava skal inn, og på mandag planla æ å stå opp tidlig førr å iverksette den pedagogiske prosess. Problemet va bare at det regna ute, senga mi va så god og varm og æ va rett og slett jævli trøtt. Dermed lå æ og slumra til kl 1400. Det hadde i og førr sæ ikkje vært så ille, hadde æ bare klart å gjøre et slag arbeid resten av dagen...

Nuvel, i går skulle æ selvfølgelig klare å stå opp tidlig. Vekkerklokka blei satt på 0800 og joda, æ våkna, æ og va klar til innsats. Skulle bare legge hodet såvidt nedpå puta et lite sekund før æ sto opp. Bare seks tima seinere va æ på beinan. Klarte ikkje å produsere ei linje den dagen heller.

Så i dag har æ iallefall klart å kreke mæ opp til universitetet til ei halvanstendig tid, men ka skjer? Jo, æ prioritere bloggoppdatering og generell loking rundt på internett. Takk førr alt.

Rabiat student (23) amok med kleshenger- Angrep buekorps!

2006-05-22T15:41:00.000+02:00

Bergen 22.05.2006: Studenten ble vekket av et buekorps som var på vei over Nygårdshøyden til oppvisning i Grieghallen i titiden søndags morgen, og reagerte med å gripe fatt i en kleshenger og løpe ut på gata der han gikk løs på korpset og kvestet flere av deltagerne. Studenten rakk å ødelegge et titalls trommer, samt å knekke flere trebuer før han ble anholdt av politiet. Etter kort tid ble han imidlertid løslatt fra arresten etter at politiet hadde mottatt i overkant av 30 vitneforklaringer som gjorde det klart at studenten hadde den såkalte borgerretten på sin side. Politiet grunnla løslatelsen med at studenten hadde kommet hjem fra en fuktig aften bare få timer tidligere, og hadde handlet i affekt over å bli brutalt vekket av skarptrommer.

Flere vitner forsvarer studentens opptreden. "Han er en hverdagshelt som handler der andre ikke våger" sier en forbipasserende bergenser som ønsker å være anonym. Også Ordfører i Bergen, Herman Friele (H), mener studenten var i sin fulle rett. "Det var faen meg på tide at noen tok et oppgjør med denne buekorps-ukulturen som har fått et skremmende godt fotfeste i byen vår uten at noen har gjort noe med det!" sier Friele i en kort kommentar.

Politiet sier at studenten dro hjem etter løslatelsen og at han da, i likhet med tusenvis av likesinnede på Nygårdshøyden, trygt kunne sove ut rusen uten å risikere å bli plaget av flere buekorps denne søndagen.

hej hej hallå

2006-05-16T14:22:00.000+02:00

Hei igjen, alle sammen. Vet det har gått ei stund uten oppdatering, men det skjer ikkje så jævla mye i livet mitt for tida. Æ har stort sett vært opptatt med å gå på fylla og sløve. Hadde forøvrig en kjempekoslig tur til oslo førr to uke sia, takk til Ingrid og Kari som nok en gang tok mæ inn i sitt hjem, og takk til Anne-Marthe som ga faen i studian førr å henge med mæ. Love ya´ll!

Men no har æ innsett at datoen førr innlevering av semesteroppgave har rykka så nært at det e på tide å ta opp hansken. Derfor sitt æ no på universitetet og gjør mitt beste førr å ikkje tenke på alt æ burde gjort. I kveld e det dessuten TIL-kamp i Bergen, å æ håpe gutan gjør sitt beste førr at den kommende 17nde mai feiringa blir så miserabel som mulig førr bergensera flest.

Uansett blir det nok ei aldri så lita fylle i kveld, og ei relativt stor fylle på onsdag i anledning 37-årsdagen til Hulen. Partyparty. Koz og klemz fra Trond.

Let the sun shine in

2006-05-05T15:45:00.000+02:00

Æ va ute og spaserte i går da det plutselig slo mæ: Det e jo sommer, førr faen! Som de fleste Tromsøværinga kvie æ mæ førr å erklære sommerens ankomst før et stykke ut i juni, av frykt førr å jinxe hele greia og få sne på 17nde mai- igjen.

Her i Bergen bryr folk sæ lite om sånt; regnet kommer tidsnok. I mellomtida e sommern ettertrykkelig tilstede og is og utepils går ned på høykant. Satse på at trenden fortsett når æ kommer til Oslo i morra. Summatiiiiime!!

bullshit!

2006-04-27T14:49:00.000+02:00

Okei, da har æ fått på det reine at det ikkje stemme at øl og sprit og mer øl og whiskey og vin blir fin. Det blir bakfull-og-oppe-så-seint-at-æ-ikkje-rakk-den-siste-forelesninga-idag-og
-egentlig-har-sovet-bort-hele-jævla-dagen. Og det rime jo ikkje engang.

Fant ikkje på nåkka tittel...

2006-04-25T14:53:00.000+02:00

Fan, va visst litt tidlig ute med å friskmelde mæ sjøl, gitt. Æ va på kontroll hos fysioterapaut i går, og ho va nesten imponert over at æ ikkje hadde fått kneet ut av ledd igjen, sånn som æ har hoppa rundt i Tromsø. Neida: Ei uke til på krykke, støttebandasje i to og ingen fotball på to måneder! Har jo altså humpa rundt i Tromsø som den lykkelige idioten æ e og trudd at beinet va nesten helt bra igjen, men den gang ei, altså.

I natt drømte æ forresten at æ kjørte rallybil med Marcus Grönholm. Lure på om drømmen va en smule influert av lange runda med ridge racer på psp-en som Arne har lånt...

Beklager at det kanskje litt førr ofte e en negativ tone fra mi side her på bloggen, men når man e en fattig krøpling uten framtidsutsikta e det ikkje så lett :P Har jo forresten både Iggy-konsert og Oslotur å se fram til, samt innlevering av semesteroppgaven som æ ikkje har begynt på. Everybody do the happydance!

Jåååååå....

2006-04-16T03:44:00.000+02:00

Jeg bare sklir gjennom livet, jeg gidder ikke henge meg opp i bagateller.

Som Raga sier det, æ gir mæ no fan. I allefall: På fredag va æ å han Gaute ute og drakk bare to øl hver. Jepp, vi va stolt sjøl. Men etter en kosli tur ut med et minimalt inntak av alkohol skulle æ være fancy i matveien da æ kom hjem og ordna i stand litt spekemat og potetsalat. Skal man dømme etter de drømman æ hadde i natt, må regelen bli at man ikkje bør spise mat som rime på hverandre før man legg sæ.

Her e det æ huske av drømmen min: Notar hadde funnet det dørr godt å bygge nye lokala over Mack-bryggeriet, og dit opp skulle æ. Men helt uten videre blei heisen til en uregjerlig ekspressheis i en skyskraper på Manhattan. Mye opp og ned der før æ fant mæ sjøl i førsteellevern til TIL. Her fant æ det førr godt å score to særdeles usportslige mål etter hverandre, nåkka som gjorde at alle hata mæ, og æ begynte nesten å bælje i søvne når Sjefen sjøl, Ole Martin Årst, va skuffa over mæ.

Så tok drømmen en uventa vending. Æ blei plutselig rik(!) som utkaster(!!) på ei strippebule(!!!) og fant ut at æ skulle kjøpe kveg og leve som cowboy i Texas. Desverre va det omtrent her æ våkne og lurte på ka fan som hadde skjedd.

Anyways, hvis du ser denne mannen, kjøp han en øl ellernå :P

I'm tellin' ya, fellas!

2006-04-02T22:58:00.000+02:00

Fan, her sitt man med støttebandasje og krykka og må vel strengt tatt se langt etter påskefjellet i år. Har æ fortelt om den gangen æ fikk kneet ut av ledd? Ikkje det? Vel, here goes:

På lørdag va æ ute lamme gjengen i kollektivet, samt folk fra koret og gode gamle ekssamboer Jens, som va på besøk i helga. Vi stakk etterhvert på Hulen, og stemninga va på topp, med øl i glasset og god musikk. Musikken va faktisk så god at æ bestemte mæ førr å ta en svingom på dansegulvet. I etterpåklokskapens navn va kanskje ikkje det det beste trekket. Æ hoppa ut på gulvet i kjent stil, men i det æ landa merka æ instinktivt at nåkka ikkje va som det skulle være. Det faktum at æ plutselig befant mæ på rygg med øl over hele mæ og venstrebeinet i en uvant vinkel va jo en liten pekepinn.

Æ skjønte straks ka som hadde skjedd: Kneskåla hadde funnet det førr godt å ta turen til sida av kneet, og der har den jo ikkje nåkka å gjøre. Arne hjalp mæ på beinet (på sett og vis) og vi peila oss mot utgangen førr å ringe taxi eller ambulanse.

Det va da Arne fikk den ideèn at han skulle bære mæ ut. I det han slengte mæ over skuldra i et realt brannmannsløft, sa det knepp inni beinet og plutselig va alt på plass igjen. Kneet funka mer eller mindre som det skulle, og festen kunne ufortrødent fortsette, naturlig nok med en mindre aktiv innsats på dansegulvet fra mi side.

Men idet vi skulle forlate Hulen, va det at nån spurte mæ korsn æ fikk kneet ut av ledd. Æ valgte å presentere en litt førr livaktig demonstrasjon, og dermed va kneet ute igjen. Til og med legan på legevakta va imponert over min klossathet. Det hjalp jo også på situasjonen at den koselige turnuslegen aldri hadde hatt befatning med sånne skada før. Tross det fikk han atter skåla på plass, og æ kunne hinke hjem sammen med anstand Bjørn.

I dag har æ fått tatt røntgenbilda, og det ser ikkje ut til å være komplikasjona. Igjen va neste alle fornøyd med kvelden, vi fikk oss tross alt en god latter. Hvis man ikkje kan le av knær ute av ledd, ka kan man le av da? Åja, æ kommer til Tromsø på fredag. Yay!

Storfint besøk

2006-03-27T14:45:00.000+02:00

Det har vært ei trivelig helg, iallefall førr mæ som fikk besøk fra Tromsø. Frode, Martin, Gaute og Gunnar deltok på NSU sitt landsting her i Bergen, og vi rakk å ta nån pils i lag. Æ har ingen bilda, men det e vel heller ikkje nødvendig, da dokker som kjenne oss vet korsn vi ser ut på byen, bare at det altså va her i Bergen.

På lørdagen tok Gaute, æ og en overstadig berusa Gunnar, hvis mål med kvelden va å drepe samtlige delegata fra Oslo, turen til Finnigans, etter et kort besøk på det forferdelige kjøttmarkedet Mood. Her bestemte vi (i hvertfall æ) oss førr å være kjip mot nån kvinnfolk fra flekkefjord. Mene å huske at følgende avskjedsdialog blei utveksla mellom undertegnede og en av jenten, la oss førr all enkelhets skyld kalle ho Flekkefjordjente 1:
Æ: -Okei, men no må vi gå. Det va relativt koslig, Eva.
Flekkefjordjente 1: -Eg heite ikkje Eva.
Æ: -Sorry, Linn, da.
Flekkefjordjente 1: -Ikkje i nærheita engong.
Æ: -Ok bye bye!
Flekkefjorsjente 1: -Kanskje me snakkast
Æ: -Nei, vi sees nok aldri igjen. Hademmm!

Klasse der, altså. Til slutt en gladmelding: Æ mista både spøkelses- og Gla-i-livet-refleksen min på byen samme kveld. Hei, vent no. Det va ikkje ei gladmelding i det hele tatt! Buhuuu! Heldivis har æ fortsatt Mørkeredd-refleksbåndet som ho Lisa (love you) ga mæ. Såvidt æ har forstått e det ikkje tøft å være død.

Leve sang og begerklang...

2006-03-24T16:42:00.000+01:00

...la flaskens blod i glasset rinne. Forrige helg inntok han Arne og æ NHH sammen med koret vi syng i, Blandede Akademikere (BlAk) på korfestival i forbindelse med Uken i Bergen. Grunnen til at æ ikkje har posta det her tidligere, e rett og slett at æ har vært fyllesjuk hele uka. Okei da, æ e lat. Men i og med at vi drakk tett fra halv ett på formiddagen på søndag til halv syv på mandagsmorraen, fikk uka en litt treig start. Men gøy va det i allefall. Her e nån bilda:

En del av koret.

Heyh døh, shjer du på pilschn min?

Arne and the ladies

Mæ og ei pia som het Veronika. Ho va kjempehøy.

Det gikk førr sæ utpå kveldinga. Her e nån fra jentekoret Justisia og mannskoret Arme Riddere (de redder en jomfru hvis de gidder'e)

La oss gjøre opp status

2006-03-16T12:23:00.000+01:00

-Æ e 23 år gammel
-Har nylig satt ny personlig rekord i å gi faen i studian
-Ingen utsikta førr jobb/karriere
-Ingen kjæreste
-Ingen anelse om ka æ skal bli når æ blir stor
-Begynner å mistenke mæ sjøl førr å ha et alkoholproblem
-Dårlig stilt økonomisk grunnet nevnte alkoholproblem
-Har vel i grunn ingen åpenbar motivasjon førr å stå opp om morraen (nåkka som føre til at æ stadig sjeldnere står opp før 12).

What- Me worry?

There's nothing kind about man

2006-03-09T17:28:00.000+01:00

Det har ikkje skjedd nåkka særlig sia sist, men æ kom på en fin qoute fra gode gamle Charlie Brown her om dagen:

I love mankind. It's people I can't stand.

Ha en fin dag, assholes :)

Fuck this shit, where's the drugs?

2006-03-03T17:41:00.000+01:00

Se her. Dama får over hundre tusen førr ikkje å ta eksamen. Det eneste ho har gjort e å ligge i senga og være sjuk, hvilket jo e det æ gjør stort sett hele tida. Bortsett fra å være sjuk, da. Snakk om sweet deal :P

Gaumsemd for folket!

2006-03-02T13:49:00.000+01:00

Ja kjære venner, jeg har gjort det igjen...

Veeeeeldig bakfull nå, da. Bra tur ut i går med pils og gammeldansk på garage og påfølgende kebab på Zagros. Æ våkna i dag etter at alle forelesninge forlengst va over og æ har ingenting å ta mæ til.

Fulle-Trond skulle forresten være snill med bakfull-Trond og hadde kjøpt Cola på kebabsjappa. Men den hadde han gjemt så godt at æ ikkje fant den før æ hadde ligget å tørsta i to tima :P

Hmm, det ser ut til at andelen av posta som omhandle fyll og fanteri nærme sæ 90%. Go figure...

Utepils!

2006-02-27T18:21:00.000+01:00

Været har som kjent vært upåklagelig i Bergen den siste uka, og det falt sæ naturlig å ta årets første utepils. I den anledning fant æ fram et gammelt bilde som foreløpig ser ut til å bli det eneste sporet æ kommer til å sette etter mæ i nasjonale media.

I helga har æ vært på hyttetur på Voss. Det va gøy, og æ kommer tilbake med bilda hvis æ finn nån.

Og bare sånn for the record: No sner det igjen, men det va arti mens det varte.

Her kommer vintern?

2006-02-20T13:18:00.000+01:00

I dag våkna æ av fuglesang. FUGLESANG! Jævla Bergen.

Revenge of the nerdz...

2006-02-18T17:10:00.000+01:00

Her om dagen fant æ ut at laptopen min va på grensa til ubrukelig pga virus, trojanske hesta og spyware (jag vet inte var det kom från!), så æ bestemte mæ førr å formatere harddisken. Dette gikk tilsynelatanes mye lettere enn æ hadde frykta, og æ følte mæ ei stund som en skikkelig pansergeek.

Helt til æ oppdaga at æ også hadde sletta konfigurasjonan til lydkortet og det trådløse nettverkskortet.

Så no sitt æ her med en laaaaangsom kabeltilkobling og ingen musikk. Jippi aj aj jippi jippi aj :P

by:Larm

2006-02-17T00:27:00.000+01:00

mja, har egentli ikkje så mye å si, alle vet at by:Larm i Tromsø va en knakelibrak-suksess, og Stig og Arne hilse alle kjente og dem glede sæ til å komme tilbake på Bukta. Her e nån bilda han Arne tok. Happy time!

Stig, Arne og Gaute i storsalen på kulturhuset

2 stk fornøyde festivalgjengera

Bitches: Tora og Lisa

Bitch Anne-Marthe & ego

Bermuda Triangle va førr min del en av de beste konsertan. Her med Alex fra Seigmen

Ska Patrol!

Til slutt en full tøysegutt med litt av backlinen til Hurra Torpedo

Hjernen er alene

2006-02-04T05:04:00.000+01:00

Fan, her sitt man klokka fem på morran og bør egentlig sove. Det sies at man lære så lenge man lever, og det æ har lært i dag e at fem koppa kaffe etter kl tolv på natta, ikkje nødvendigvis e nåkka smart.

I kveld har æ stått i baren på Hulen under Seigmennkonsert (fy fan, så fett!) og vært bakfull. Jada, æ klarte det igjen. Torsdag diska Arne og nån kompisa av han opp med whiskey og øl-fest, og æ va ikkje tungbedd. Resultatet va som vanlig en sjaber dagen derpå og æ e sliten, men får altså ikkje sove.

Til slutt ei gladmelding: Bare tre daga til æ atter inntar Tromsø Rock City. Skal forresten jobbe på Seigmennkonserten i morra/i dag også. L8tr, dudes!

När jag är full så är jag glad, när jag är glad är jag vacker

2006-01-29T19:29:00.000+01:00

Hej, sjung hoppfallerallan lej!

Ah, endelig e firedagersfylla mi overstått. Stor takk til ho Lisa som la mye av grunnlaget for dette ved å besøke byen mellom de syv fjell. Her e det meste æ huske av de foregåanes dagan:

Onsdag: Lisa ankommer Bergen og vi må selvfølgelig ta oss en fest. En koselig aften uten de store utskjeielsan kor vi bare satt og blei ganske full hjemme i kollektivet.

Torsdag: No blei det fart i sakan. Som nyansatt barmannskap kunne æ jo ikkje holde mæ hjemme nå Hulen klinka til med internfest. Vi haddde et kort og ganske intenst vorspiel hos barsjef Trude før det bar til plassen inne i fjellet. Der kosta ølla 25 spenn, men det hadde lite å si i og med at æ etter kun kort tid fikk så mye øl æ klarte å drikke dytta på mæ.
Lisa si venninne Marte fant nemlig ut at det va en god idè at æ blei kaptein på Ludolaget demmes. Ludoen vi skulle spille foregikk med menneskelige brikka, korrekt antrukket i fire forskjellige farga. Spillet gikk stort sett ut på å drikke mye øl fort. Premien va mer øl, og det siste æ huske va at æ sett mæ på huk med et glass på hodet, iført en gul jentetopp, etter å ha bånnska en halvliter med, dokker gjetta det kanskje: Øl.

Fredag: Tøft å begynne på han igjen etter torsdagen, men det måtte bytur til sia ho Lisa skulle stikke til Køben tidlig lørdag. Vorspiel i kollektivet og det va lenge god stemning på Finnigan's med AC/DC på anlegget og Guinness i glasset. Men så blei kollektivsamboer Vegard full og slem mot pønkerkidsan. Han blei etterhvert pælma ut, og æ trudde vi slapp mer bråk den kvelden. Helt til æ kom ut akkurat idet Vegard roundhousa et par pønkera samtidig som han datt ned trappa utafor, og la med det inn en sterk søknad til prisen for verdens fulleste mann.
Så da måtte vi bruke en halvtime på å roe ned en noget hissig førding som skulle drepe alle han så. På spørsmål om korfor han dengte laus på pønkern, svarte vår mann: Ka eg sku gjort? Gidd han en klem?
Jaja, æ måtte i allefall omtrent bære en lett blodig Vegard hjem og i seng. Og nesten alle va enig i at det hadde vært en bra kveld.

Lørdag(puh): Helan går! I går va det fest med Blandede Akademikere, mitt nye kor. En artig gjeng som inviterte til kostymefest og anna tull. Æ sovna før festen og rakk ikkje å gjøre i stand det planlagte Chuck Norris-kostymet mitt. Det blei etterhvert bestemt at æ forestilte homofil cowboy fra Brokeback Mountain. Bra kveld med mye alkohol og vinsøl, samt en hel del synging.

I dag e æ litt sliten, litt hes og litt glad for at æ egenlig ikkje treng å drikke før æ kommer hjem til by:larm. Tjolahopp, sann!

Bartenderen snakker

2006-01-20T04:24:00.000+01:00

Ah, så va man ferdig med første skift som barmann ved ærverdige Hulen i Bergen. Etter at samboer Stig ymta frampå om at det va førr mange jente i baren på hulen, og at dem trengte flere gutta, va ikkje undertegnede sein om å melde sæ frivillig. Dermed kan æ se fram til mange gratiskonserta og billig personaløl, samt endel hard jobbing utover våren.

Det viste sæ forsåvidt at det behovet førr gutta ikkje va så skrikanes som æ fikk inntrykk av, i dag va vi iallfall 4 gutta og 2 jente på jobb. Men arti va det lell. Æ fikk søle med øl, gi feil veksel, nekte folk å drikke, samt overvære et så sjeldent syn som beintøffe blackmetallera danse jenka. Pluss at æ har drukket så mye kaffe at æ kommer til å være våken til i morra kveld. Det siste kjenne æ forresten plutselig at ikkje stemme, så god natt, godtfolk.

ding dong

2006-01-19T00:59:00.000+01:00

Monkey see what monkey see and then you know what the monkey do
Monkey monkey monkey me and then I monkey monkey you.

Ikke noe å si

2006-01-15T03:14:00.000+01:00

Da va man her igjen: aleina hjemme etter en fin tur på hulen med billig øl og pinball. Samtlige tilnærmelsa ovenfor det motsatte kjønn blei som vanlig avvist. Kæm faen har egentlig infomøte tidlig på en søndagsmorra uansett?

Jaja, æ har altså ikkje nå særlig å melde, bortsett fra at vi har bunkra bra opp med øl i anledning Allèhjørnets opphørssalg der alt gikk førr halv pris. Good stuff der og da, men en bedrift som vil bli savna. Håpe alle dokker der ute har det bra, og vi snakkes på by:Larm. Glede mæ no.

I'm no superman...

2006-01-08T18:09:00.000+01:00

Okei, da va man tilbake i Bergen, på godt og ont. Som alle sikkert har fådd med sæ, vant BKT volleyball-nm for herrer, og det måtte jo behørig feires. Arne og mæ sjøl, samt nyinnfløtta Stig bestemte oss tidli på kvelden førr at vi skulle bli full og ekkel, nåkka vi i ettertid har vedtatt at vi klarte til gangs. Trur nok det va like greit at det bare va oss tre på vorspiel.

-Åsså datt du på rævva?

En barmhjertig samaritan hadde vært snill nok til å sette igjen ei helflaske vodka 50%, og han Arne fant ut at det va en god idè å drikke rett fra flaska. Da går det gjerne sånn:

Apekatten Arne i fri utfoldelse

Etter mye tullprat og inntak av alkohol, satte tre friske, unge menn kursen mot byen for å snu den på hodet, e.l.

Tre fulle menn: Arne, Stig og yours truly

Vi begynte altså å drikke tidlig, rundt middagstid. Dermed va vi klar førr byen tidligere enn vanlig. Faktisk så mye tidligere at det ikkje va kommet nån ut enno. Det ubestridelige faktum at undertegnede på dette tidspunkt va litt småtrøtt etter to timers søvn på de to siste døgnan samt så full at han følte sæ litt som bjørnen i den lille bilen, førte til at byturen ubønnhørlig måtte avbrytes lenge før den kom ordentlig i gang førr min del.

Det va altså sengetid, men ikkje før æ hadde fådd kjefta på han Selim, en anna innflytter, førr å spille førr høy musikk, klokka va tross alt nesten kvart på ett, og forulempa dem æ kunne finne av Lisa sine venninne. Spesielt beklager til ho Silje.

Heldigvis hadde ikkje min tidlige tilbaketrekning satt en demper på resten av gjengen sin moro, nåkka grantreet i stua slo mæ som håndfast bevis på da æ, overraskanes kvikk og opplagt, sto opp i morges.

Dagen i dag har gådd med til å ligge bakfull på sofaen og drikke cola og se film, slik Guds intensjon va.

Sweet...

2005-12-06T22:52:00.000+01:00

T minus 2 days and counting. Livet leke! Ferdig med alt av eksamenstyr, får snart utbetalt den første lønna som ikkje kommer fra lånekassen, æ klarte å pirke ut resten av nøkkelen som æ knakk i låsen natt til søndag og snart skal æ hjem til minusgrada. Yay!

The nightmare before Christmas

2005-12-02T00:26:00.000+01:00

Jaja, da va gutan ute av europacupdansen førr denne gang. Med en lovlig blind dommer blir det gjerne sånn førr the underdogs. Da gjeld det å holde fast på det som gjør livet levelig: Nemlig juleøl fra mack kjøpt på Lidl og Tim Burton sin klassiker i DVD-spillern.

Til vi sees: God førjul- Hilsen Mr. Oogie Boogie

Sod the odds!

2005-11-22T12:13:00.000+01:00

Og DER hadde æ levert den siste eksamenen dette semesteret. No har æ bare en puslate muntli igjen.

Haha! Det har vært et tøft siste døgn, men mot alle odds har evigetsstudenten atter en gang slådd til: Burn! I taeks teh win!!11!oneoneone..

No e det jo ikkje dermed sagt at æ har levert gode oppgava, eller om æ i det hele tatt står, så førr å si det med han Lemmy:
"But it don´t make no difference, cos I ain´t gonna be easy, easy. The only time I´m gonna be easy´s when I´m killed by death!"

Folkens, jeg kommer med nyheter

2005-11-15T18:38:00.000+01:00

Også videre... Sku bare nevne at den første sneen har falt i Bergen. Nesten hjemmekoseli her nu :)

Hilsen panserstudent Ringvold

Kjendisa æ har sett

2005-11-13T16:16:00.000+01:00

Det e jo ikkje til å stikke under en stol at Bergen e en litt større by enn Tromsø. Og når byen i tillegg huse mye av TV2 sine studioa (studia?), følge det gjerne med en viss gjennomstrømning av mer eller mindre kjente folk. Her e ei lita liste over kjendisa æ har sett på gata eller diverse sjenkesteda i byen:

Thomas & Harald (+ han tjukken som intervjue folk på Senkveld)
Guri Solberg (Absolutt Underholdning-dame)
Idol-Tone (Idol-toer)
Helge Jordal (Han bor visst i nabolaget vårs)
Tor Endresen (Dattera går på SFOen der æ jobbe)
Et par av værdamen på TV2
Lise Myhre (Skaper av den stadig tristere tegneserien Nemi)
Gutan i Gluecifer (R.I.P. Bandet, ikkje gutan)
Vidar Kleppe (Demokratene-kjiping)
Nån av gutan i Muhammed, trur æ da
Gunnar Danbolt (Kunsthistoriker, burde være kjent som bidragsyter til exphil-pensum, i allefall på mi tid)

Det va vel det fra atter regntunge Bergen i denne omgang. Neida, æ kjede mæ ikkje i det hele tatt.

Falling dub'ya!

2005-11-08T18:55:00.000+01:00

Fan, no har æ funnet nåkka som trolig kommer til å sette en endelig spiker i semesteroppgavekista mi. Her finnes et spill som e så enkelt at det blir hysterisk underholdanes og ufattelig arti (flash-plugin required, ellernå). Æ kunne drefsa rundt på kåbbåien i timevis.

I og med at æ får utlevert en hjemmeeksamen på mandag som skal inn ei uke seinere, forøvri samme dag som semesteroppgaven min skal inn (pussig sammentreff, det der. Didn't see it coming), kan semesterinnspurten bli interessant.

Anyways, peace!

A working class hero is something to be...

2005-11-07T19:10:00.000+01:00

Æ har jo lenge klaga over at studielånet ikkje strekk helt til dersom man vil både drikke og spise (nåkka anna enn nudla) hver dag. Derfor har æ etter mye om og men tatt steget og skaffa mæ jobb. Så no e det ungan og de ansatte på fjellsdalen SFO som må slite med mæ.

I allefall ut uka. E nemlig ansatt hos Vikarsentralen her i Bergen, så no blir det nye snørrunga å kjefte på hver uke. Dagen i dag blei uansett brukt til nåkka så fornuftig som å tegne Star Warsfigura lamme ungan. Ja, dokker: arbeidslivet kan være hardt.

søndags morra blues

2005-11-06T13:47:00.000+01:00

Okei, så va nok ei tredagersfylla unnagjort, uten at man har oppnådd nåkka anna enn ei slunken lommebok, frynsate nerva og lett skallebank. Her følge ei kort oppsummering av helgas begivenheta:

Antall doringe: 0
Antall pils konsummert: Fuglan veit.
Antall pantekrone skaffa til veie: 1032.
Antall ganga æ nesten har dradd mæ sjøl og/eller andre juling på byen: 2
Antall ganga kollektivkompis Vegard har vekt mæ kl. 0700 fordi han har glemt nøklan sine: 2
Antall kebaba konsummert: 0. Hurra førr mæ!!
Antall ganga infisert med salmonella: 1, men det skyldes altså kjøttdeig, ikkje babb.
Antall slag fra motsatt kjønn motatt: Overraskanes nok bare 1, og det va ho Lisa. Greit nok, egentlig.
Antall besøk fra onkel politi: 0

Og alle va enig om at det hadde vært ei fin helg...

Happy halloween!

2005-10-31T15:41:00.000+01:00

Har som vanlig ikkje nåkka nytt å komme med, så æ benytte anledninga til å legge ut et bilde av en kid med et någet originalt kostyme.

Derka derka. Jihad or treat.

Det lösar sej...

2005-10-26T10:49:00.000+02:00

Hahahaha! Så va ikkje livet så verst allikevel. Etter ei ypperlig midtukefylla i går med ost, vin, pils, gitar og skjæranes jodling på ulike hits i kollektivet, sitt æ no på universitetet og skal snart levere inn et forferdelig dårlig utkast til min enno mer forferdelig dårlige semesteroppgave.

Min kjære mor svikta selvfølgelig ikkje, så no har æ endelig råd til min daglige pils (and then some) igjen. Som nevnt hadde vi det gøy i går, faktisk så gøy at sjonkel politi hadde lyst til å være med på festen. Det blei visst litt i overkant førr naboen at vi spilte gitar med forsterker og åpen vindu klokka to på natta.

Heldigvis hadde vi å gjøre med nån trivelige unge konstabla som virka mer oppgitt over naboen og "den gærne bikkja" hannes enn de unge og kjekke studentan. Dermed slapp vi med en mild advarsel og alle va enig om at det hadde vært en koseli kveld. Kanskje unntatt naboen og bikkja hannes.

Sult

2005-10-24T10:37:00.000+02:00

Det var i de dager at jeg gikk rundt og sultet i Bjørgvin. Fan, no e det kjipt, no. Æ har nettopp brukt de siste kronen mine på en kopp kaffe fra universitetskantina. Den (kaffen) e omtrent akkurat så jævli som kaffen man får på UNN, så på toppen av blakkheta får æ hjemlengsel :P

Men heldigvis ser æ en snarlig slutt på det håpløse konseptet med å ikkje ha penga til øl. Min kjære mor troppe nemlig opp i byen førr å hilse på goguten. Da satse æ på at ho har medlidenhet med mæ og legg nån lappa i det som tidligere va kjent som "hand of Gaute". Knapt en passanes beskrivelse nu førr tia. -Ta å gje mæ!

Å ja: Heia TIL!

Farewell to the Kings of Rock!

2005-10-14T15:24:00.000+02:00

Ah, her sitt man på universitet uten å få gjort et pøkk. Med skallebank, ondt i magen etter en shabby kebab, generell stølhet i hele kroppen (I´m getting too old for this shit), og ikkje minst en salig følelse av lykke over å ha opplevd Gluecifer sin siste (?) konsert i Bergen.
Etter en finfin oppvarming fra Amulet, knuste gutan igang og ga sæ ikkje før dem hadde blidd klappa fram til to runda med ekstranummer, nåkka som måtte til førr at dem skulle få spilt samtlige go´låte fra en etterhvert lang og god karriere. Vi (æ å ho Lisa) hadde jo håpa på å få med oss e håndfast minne fra konserten, men i og med at trommis Danny Young pælma trommestikka i haue på mæ blei æ litt førr paff til å rekke å plukke den opp.

Anywhos: Konklusjonen må være at det ikkje finnes nåkka unnskyldning førr nån av dokker i Tromsø å skulke unna den foreståanes turnèavslutninga til dette geniale bandet. Respect the Rock!

bittersweet symphony

2005-10-13T14:12:00.000+02:00

Satan! Aldri, aldri skal æ lære... Sitt på universitetet og har nettopp bladd igjennom postan fra de tre foregåanes månedan på dorelius fordi æ ikkje orke å gjøre nåkka konstruktivt. Det va kanonarti lesning som bare førte til at æ savne Tromsø og alle dokker der hjemme enda mer. Nevnte æ at det har begynt å regne igjen?

Jaja, sutring aside, i kveld e det ærbødigt adieu til kongan av Rawk her i bergen, og i morra kjem studielånet. Juhuu!

dream dream dream...

2005-10-07T13:00:00.000+02:00

Okei, no begynne det å gå litt vel langt. I natt drømte æ at han Roar Christensen kom springanes opp på tribuna og ga mæ en god klem etter å ha scora på hodet (!) mot Start, trur æ det va. Men ikkje nok med det: Like etter kom salige Jostein Flo og gratulerte han med scoringa, korpå æ lanserte han Roar som den neste luftens baron (eller luftens baron va vel kanskje han Mini, men dokker skjønne ka æ mein).

Baby when you're gone

2005-10-04T23:51:00.000+02:00

Hej hej alla i hopa! Kæm skulle trudd det? Sol i Bergen! Og vi skriv som kjent oktober. Æ å ho Lisa samla kollektivet over ei rolig kasse pils i "hagen" vårs. "Hagen" består av nån benka på universitetsområdet som e pent plassert under høye bøke- eller asktrær (vill botanisk tipping fra mæ) og fem meter fra inngangsdøra. Greit å ha når været endelig tillate utepilsing.

Dessuten e undertegnede nesten like blakk som han Frode førr tia, så ho Lisa måtte stille med ølpenga. Men det va god stemning, og dessuten va æ på forelesning i dag. Ting går så det suse. Å ja, åsså skal han Roar brekke beinan på han Totti om et par uke. Heldige dokker som får se det.

Og Lisa Møller rapportere:

2005-09-29T22:15:00.000+02:00

Gutan vaint!

Eller dem spilte vel egentli uavgjort, men vi gikk videre og det e det som telle. Screw you, türks!

Tears for heroes drenched in rain

2005-09-28T09:18:00.000+02:00

Jaja, så har det altså skjedd. Vår alles høyt elskede leder, Gunnar McManaman Moe, har returnert til sin fødeby. Det e med stor sorg og bunnløst savn at vi her i vesteuropas regnhovedstat må konstatere at vi ikkje kommer til å kunne glede oss over lille g sine fyllehistorie på ei god stund no. Eller ikkje førsthånds i allefall. Forvente jo selvfølgelig at posting-hyppigheta øke kraftig på dorelius no. Det syns æ dokker i fagre, gamle Tromsø skylde oss no.

Førr min egen del blir æ nok nødt til å sitte aleina på Fotballpuben fremover og drikke og snakke med mæ sjøl, eller isolere mæ aleina når æ e på fest. Finnes det nåkka tristere?

Shut up, Spalding!

natt-sitrap

2005-09-26T03:08:00.000+02:00

Faen, her sitt man. Midt på natta og ikkje antydning til trøttleik. Og det gagne jo ikkje akkurat min allerede stusselige studieprogresjon at søvnmønsteret mitt e på Tokyo-tid. Klare liksom såvidt å dra mæ opp før tolv hvis æ e heldig.

Æ mistenke at søvnprobleman kan være relatert til iherdig innsats på drikkefronten i helga. Det va allment vedtatt at det skulle drikkes hardt både fredag og lørdag. På fredag avhold vi (Gunnar, Lisa, Silje, Marlene og undertegnede) norgesmesterskap i drunken biljard (ikkje til å bli forveksla med nm i biljard for tungt tilbakeståanes, sjøl om likheten va slåanes i så vel stil som utførelse). Okei, det e usmakelig av mæ å dra så dårlige vitsa på bekostning av mindre priviligerte samfunnsgruppe, men det e seint og æ kom ikkje på nåkka bedre.

Uansett fikk vi besøk fra tigerstaden, nærmere bestemt va ho Kari i byen på et eller anna styrevervsærend. Det virka som om oppdraget va å gå på konsert og drikke øl. Høres forsåvidt ut som en koselig jobb.

Men no skal æ gjøre nok et fåfengt forsøk på å få sove før morgenen gryr. Later bitches!

Too fast for love

2005-09-22T00:51:00.000+02:00

Okei, æ kan like gjerne si det først som sist. Det e en dårli idè å prøve å sette sammen ikea sin "love"-stol uten bruksanvisning kl. ett en onsdag natt etter at man har drukke den bedre halvdelen av ei kasse øl og så vidt slådd nån pie i fussball på Garage. Veldig vanskelig da!

Wake me up when september ends

2005-09-18T23:36:00.000+02:00

Fan va boring! Sitt her og sture i regnet på slutten av en klassisk søndag. En sånn som kommer etter en lørdag, dokker veit. Dagen har vært fyllt med fotball på tv og data, og gutan har tatt et lite steg bort fra nedrykksstriden. Men det forandre ikkje det faktum at det regne som vanlig, og det skjer stort sett ingenting her i Bergen. Here comes the rain again...

æ å han lille g på fylla!

2005-09-16T02:43:00.000+02:00

okei, no sitt æ her med vår alles elskede leder gunnar mcmanaman moe og åpne øl med kubein før klokka har bikka seks. Vi vet ikkje ka vi skal gjøre i kveld, men vi skal bli drita! Han gunnar har forøvrig bestemt sæ førr å gi opp en akademisk utdannelse og joine politiskolen. God stemning. Skal rapportere om eventuelle nyvinnige i morra, men kjenne æ oss rett, blir det dårlig med doring. Men arti skal man ha det.

Jeg ser ikke forskjell på krem og elektrikeren!

2005-09-16T01:25:00.000+02:00

Right on, har nettopp kommet hjem fra konsert med bare egil band, en opplevelse som alle som har opplevd vet at må oppleves. Beklager forsøket på lingvistiske finurligheter, men undertegnede har konsumert nok alkohol til å velte gunnar, som forøvrig dro hjem før konserten tok til. Men screw yous, no skal æ spelle fm :)

Kvasibloggen min

2005-09-13T18:44:00.000+02:00

Okei, no har æ åsså slengt mæ på bloggerbølgen, av den enkle grunn at æ heller vil rive ut øyan mine og kaste dem på jusstudenta enn å lese pensum. Her kan æ lufte mine høytflyvende tanker og legge ut alle damehistorien. Ah, kæm prøve æ å lure? Det blir nok bare en masse masing om regnet og at æ savne Tromsø :P